fbpx

MÅ-HA-TOPP-FEM i markedshagen!

En del av suksessen med å ha en markedshage er det store utvalget og variasjonen blant grønnsakene, samtidig som man noen ganger kan tilby noe annerledes, være seg rosa-varianter av blomkål, selleri eller kinakål, eller bondebønner. Men for å danne basisen i grønnsaksposen er det noen trofaste travere jeg har merket meg ut som de fem viktigste, MÅ-HA grønnsakene i markedshagen. Hadde jeg spurt mine grønnsaksabonnenter, så hadde nok deres svar kunne avveket fra dette – da alle har sine egne preferanser.

Her presenterer jeg de fem viktigste og hvorfor jeg mener de er så verdifulle for meg. De er satt opp i kronologisk rekkefølge der den viktigste kommer til slutt.

Vil du se hvordan en pakkedag i markedshagen kan se ut, kan du se klippet under:

5. Neper

Denne plassen var kanskje den vanskeligste å liste ut. Det kunne også vært squash, reddik eller grønnkål på denne plassen, men valget falt på nepe fordi den har et stort spenn og lang høsteperiode, dessuten er den så god! Den er enkle å så direkte, den vokser fort, den kan greie seg godt med noen angrep av kålmøll (fordi det er roten vi spiser) og den kan sås i klynger, eller tett i radene og høste-tynnes for en lang høsteperiode. Hurtigvoksende røtter er veldig verdifullt i akkurat grønnsaksposene, spesielt tidlig på sesongen er nepe en av de første røttene å bli høsteklare. Den er også suveren å så på nytt i slutten av juli/begynnelsen av august i bedet etter tidligpoteten og fortsatt rekke å få en avling til fra dette bedet. Jeg har inntrykk av at nepen er høyt verdsatt hos mine kunder også.

Neper kan være utsatt for angrep av kålfluer, hvis larver gnager ganger i roten, men det kan pareres med å dekke til med nett. Jeg har ulike kategorier jeg har som mål å oppfylle i hver grønnsakspose, og nepe kan gå både som «Kålvekst» og «rotvekst» som gjør den allsidig.

Ulike farger er viktig så det skal se delikat og fristende ut.

4. Beter

De store fordelene med beter er at de er så lette å dyrke. Jeg sår de direkte i bedene i mai, eller de kan forkultiveres i klynger i pluggbrett for en tidligere start. De er lite utsatt for skadedyr eller sykdommer og blir utrolig friske og fine planter uten store anstrengelser.

De kan stå tett og høstetynnes underveis. Tidlig på sesongen kan de kombineres med små versjoner av neper og gulrøtter og utgjøre en rot-miks. Da får man tidligere avling fra bedet, samtidig som man gir bedre plass til de betene som står igjen. At de kan spises både som små og ganske så store gir lang høstetid.

Jeg dyrker både røde, gule, hvite og polka-beter, både fordi det er gøy å tilby det som ikke er normal-utvalget i butikken, men også fordi de tar seg veldig bra ut når grønnsakene skal presenteres. Det er også viktig for markedsføringen sin del.

3. Sukkererter

Jeg sådde en rad med sukkererter i april, og en ny rad på andre siden måneden etter. I mellom radene har jeg satt opp stolper og hønsenetting som klatrestativ. De første sukkerertene kunne høstes til grønnsaksposene 25.juni. De samme plantene høster vi fortsatt av nå i slutten av august, og sukkererter har fylt kategorien «belgvekster» i syv uker fra uke 26 tom uke 34, og jeg regner med vi har minst 2-3 høstinger igjen før plantene gir opp!! I mellomtiden håper jeg bønner og bondebønner tar over. Vi plukker ned alle sukkerertene (store og små) hver uke og fordeler i grønnsaksposene. Mengden varierer litt fra 150 gram til noen ganger 250 gram til hver kunde.

Så lenge vi fjerner plantenes mulighet til å sette frø, så vil de bare fortsette å blomster og blomster og gi spede belger i en lang periode. Utfordringen med sukkererter er at de tar litt tid å høste, man må ha øynene med seg for de kan være vanskelig å se, men til gjengjeld er de enkle å pakke, de trenger ikke skylles/vaskes og de er lett å bære.

Høsting av sukkerer

2. Gulrot

Gulrot er også en av de grønnsakene som sparker bra fra seg som en fargeklatt på bilder. Jeg tror også gulrot kanskje er den grønnsaken som de fleste tenker på først når de tenker ferske grønnsaker? Hvem liker ikke gulrot? Og når den er helt fersk så smaker den jo noe helt annet enn bare etter få dager i butikkhyllen. Også er den så anvendelig. Den kan spises fersk som snacks, i matpakken, som råkost, kokt, bakt, most, gratinert, som juice og kake og jeg vet ikke hva. Jeg tror at gulrot er en av de vekstene som verdsette høyest blant mine kunder. Jeg føler i allefall at dersom jeg har gulrot i grønnsaksposen, så blir det suksess.

Gulrot er også ganske enkel å dyrke i markedshagen min (det kan være en mare å dyrke i egen hage). Det er enklet fordi jeg bruker kompost fra gjenvinningsstasjonen som ikke inneholder en eneste snegle, som er den største trusselen for gulrot hos meg. Uten snegleplagen kan jeg dekke hele gulrotfeltet med duk som hindrer gulrotfluen, og da er det bare tut og kjør for gulrøttene å vokse seg store og fine helt i fred under duken.

Jeg tynner blant gulrøttene når de er rundt 10 cm høye, men jeg tynner ikke så mye som andre yrkesgartnere gjør – og det er fordi jeg vil kunne høstetynne tidlig på sesongen og kombinere i rot-miks/ baby-røtter pakker, som gjør at jeg kan starte opp litt tidligere enn dersom jeg venter til røttene er fullvokste.

1. Salat

På plass nummer en, som den viktigste grønnsaken i min markedshage, finner vi salat. Jeg har alltid salat i grønnsaksposene fordi jeg tenker at alle ønsker å ha fersk salat tilgjengelig. Jeg leverer hovedsaklig vasket salatblader som er høstet ved å skjære av en bredsådd rad med salat.

På våren sår jeg en rad på ca. 15 meter med salat. Frøene sås ganske tett i raden, så det kommer opp mange babyblader. Når de er noen desimeter høy, klipper jeg ned halve raden og fordeler i grønnsaksposene. Det blir som regel rundt 200 gram salat, men kan varierer litt ettersom om det er den første eller siste høstingen. Tidlig på sesongen er bladene speder og av bedre kvalitet – men mindre i omfang. Da blir det kanskje bare 150 gram til hver kunde. Senere på sesongen når alt må høstes blir det kanskje opp i mot 300 gram, men da kan bladene være litt grovere.

Jeg regner med å kunne høste tre ganger fra de samme plantene. Ved hver anledning klipper jeg ned halve raden, ca- 7-8 meter, også klipper jeg ned den andre halvdelen neste uke. En rad holder da til 6-7 uker med salat. For å kunne ha salat hele sesongen sår jeg en nye rad ved tre ulike tilfeller.

Det tar litt tid å både høste, vaske, sentrifugere og pakke salaten. Men til gjengjeld er den utrolig enkel å dyrke, den varer lenge, tar realtivt liten plass og krever ikke noe omsorg utover høstingen – det er en vekst man kan stole på. Dessuten er det veldig fint å vite at man alltid skal pakke salat i grønnsaksposene – har får man innarbeidet rutinen.

Ferdig vasket asia-salat i dette tilfellet.

I klippet under kan du se hvordan jeg høster, vasker og pakker salaten til mine grønnsakskunder.

Sånn kjenner jeg det i allefall nå i år. Jeg er åpen for at jeg kan forandre mening da det er sterke kandidater som ikke kom med på denne listen denne gangen, som løk, hvitløk, reddik, grønnkål og squash , de er definitivt med på topp 10. Men det får bli til en annen gang. Hva er din «MÅ-HA-topp-fem?

2020-08-24/Maria Berg Hestad

Kommentarer er stengt.

Powered by WordPress.com. Tema: Baskerville 2 av Anders Noren.

opp ↑

%d bloggere liker dette: