fbpx

Ugressvoll til gresskar!

Når jeg har store mengder ugress jeg vil bli kvitt, slik jeg får etter opprydning og luking av markedshagen på vårparten, så bruker jeg det til å dyrke gresskar på. Da slår jeg flere fluer i en smekk: jeg blir kvitt ugress og avfall fra hagen og jeg utvider kjøkkenhagen/markedshagen og skaper et ugressfritt bed til neste sesong.

Når jeg luker i bedene på våren, lemper jeg det i trillebåra og kjører det til den utpekte plassen. I år ville jeg skape en myk voll med gresskar på den resterende gressplenen ned mot veien i markedshagen.

Slik så det ut 4.juni. Jeg har begynt å dumpe litt avfall fra markedshagen i en sporadisk voll langs med veien.

Jeg luker gresstuer, kvekerøtter, skvallerkål med blader og røtter, gamle kål-, solsikke- og jordskokkstokker, tang, gressklipp og annet avfall fra kjøkkenhagen og legger det i en voll rett på plena (ikke papp denne gangen). Jo mer materiale jo bedre er det. Mitt bed ble omtrent en meter bredt, noen desimeter høyt og ca. 20 meter langt.

Store gresstuer med jord og røtter er ok å kaste på gresskar-vollen

Så la jeg en markduk over. Glem disse dårlige dukene og sats på en duk av god kvalitet, for eksempel type «jordbærduk», som varer i mange år og kan flyttes for å bygge nytt bed neste år.

Duken kles over mengder med ugress, og forsegles mot bakken. Kompost fylles i kryssede hull og jeg planter med opptil en meter mellom hver plante i en singel rad.

Duken forsegles til bakken rundt bedet ved å trykke endene ned i jorden med en stikkspade. Da blir den stram og fin, sitter fast og blåser ikke bort.

Vi klipper hull som et kryss i duken til gresskarene med minst 70-100 cm avstand. Det ser kanskej litt snaut ut til å begynne med, men bare vent!

Her lager vi et hull i materialet under og fyller med noen liter god jord eller kompost. Jeg valgte å plante gresskarene på nordsiden av vollen, fordi de søker seg mot solen og da vil jeg at det skal være mest mulig duk igjen å ligge på.

Duken forsegles ned i bakken ved hjelp av en stikkspade som har flatt blad.
Minstemann planter gresskar i jordhullet sitt.
Bedet er 20 meter langt og inneholder over 20 planter.

Så er det bare å vanne godt og vente på at magien skal inntreffe.

I juli i år kom det tilnærmet frost her i Molde. Squashen i markedshagen fikk endel svidde blader som satte de tilbake, men gresskarene var helt uberørt. Kanskje har det med den svarte duken å gjøre – at den samler mer varme på dagen som kan avgis og beskytte gresskarene mot kulde, på natten?

Det er flere gode grunner til å dyrke gresskar på denne måten:

  • Gresskar elsker næring, som det finnes mye av i ugress.
  • Gresskar dekker bakken så effektivt at evt. overlevende ugress får det tøft i kampen om lyset. (Alle vekster, også ugress, trenger lys for å leve).
  • Gresskar plantes ut såpass sent (i slutten av mai/begynnelsen av juni) – slik at man har god tid på vårparten til å samle opp alt ugress og gammelt materiale til å lage en voll til gresskaret.
  • Å skape et opphøyd bed/voll til gresskar er fordelaktig fordi det oppleves varmere – noe gresskarene setter pris på.
  • Den svarte duken samler varme og hever snitt-temparaturen rundt plantene.
  • Man skaper nye bed og utvider kjøkkenhagen uten å måtte verken pløye, luke eller kjøpe mye jord.

I begynnelsen av juli fylte jeg gangen mellom markedshagen og gresskarvollen med høy fra en rundball. Tanken var å plante kål her, men tiden gikk og det ble ikke noe av.

I slutten av juli hadde gresskarene vokst seg ut av duken sin. For å unngå at de flettet seg inn i den voksende plena på nedsiden (som ble vanskeligere å klippe) la jeg på ytterligere en duk (som hadde vært brukt for å undertrykke ugress i ett annet bed inntil nylig) – slik at armene til gresskaret kunne ligge i fred. En gammel presenning eller papp kan gjøre samme nytten.

I slutten av juli la jeg på ytterligere en duk nedom den første, fordi gresskarene vokste utenfor.

Nå i midten av august har de tatt helt overhånd over hele nedre del av markedshagen og vokst seg både mot nord og sør, og kommer sannsynligvis til å vokse utover veien om jeg ikke stopper de!

Her sykler jeg på vei for å levere grønnsaker. I bakgrunnen lurer gresskarene som snart kan vikle sine tentakler inn i hjulene mine, om jeg ikke foretar meg noe snart!
Bedet med de spede gresskarplantene er ikke til å kjenne igjen. En meter mellom hver plante virker nå i august egentlig litt for tett!
Når gresskarene vokser på duken, ligger de tørt og renslig som gjør de mindre utsatt for mugg. Sorten heter Red kuri og gir mengder med små røde gresskar.

Gresskar har enorm vekstkraft om den får rikelig med næring – og ugress har det som skal til. Ikke undervurder dets potensiale – dyrk på det!

2020-08-14/Maria Berg Hestad

En kommentar om “Ugressvoll til gresskar!

  1. Hmmm… interessant. Jeg har et «hull» som jeg i flere år har fylt opp med gressklipp og annet hageavfall. Har mye avfall etterhvert fra potetåkeren og gressklipp jeg ikke har bruk for som jorddekke så sent i sesongen. Skal jammen prøve å plante gresskar her til neste år.. men er jeg egentlig nødt til å ha duk da tro? Kanskje bare halm eller gressklipp som jeg har mye av? Hilsen Sunniva

Kommentarer er stengt.

Powered by WordPress.com. Tema: Baskerville 2 av Anders Noren.

opp ↑

%d bloggere liker dette: