Skaff en skyffel!

I dag hadde jeg en åpenbaring. Jeg dro frem min skyffel som jeg har hatt stående under grantreet i kanskje fire år, etter at jeg arvet den fra en gardonkel. Hvorfor har jeg ikke tatt frem den tidligere? Det går jo lynraskt å fikse dette uvillige ugresset med den.

Jeg vet hvorfor jeg ikke har gjort det, og det er fordi jeg vanligvis markedekker alle bedene og gangene mine, og da er ikke skyffelen så praktisk, men i år har det vært så mye ekstra med bokmanus og korona at jeg henger etter med alt – og da ryker ugresshåndtering av gangene først.

IMG_2589

Men i dag kom jeg på jeg skulle teste dette redskapet på gangene mellom bedene i det ene kvarteret. O`hoi som det gikk unna. På kun 5 min var hele gangen rensket for ugress.

Det fungerer sånn at man drar den skarpe eggen over jorden, som gjerne borer seg noen cm ned, alt ettersom hvor løs jorden er, og dermed skjæres røttene av. Om man gjør dette i tørt vær, aller helst sol, kan man la avkappet bli liggende noen timer og tørke ut, så blir det helt uskadeliggjort og kan lempes rett opp i bedene som markedekke.

Røttene til flerårige vekster som er igjen  i jorden vil kunne fortsette å vokse igjen, slik som løvetann, men om man gjentar dette hyppig vil de etterhvert utarmes og dø, da alle vekster er avhengig av fotosyntesen via bladene for å leve. Fjerner vi hyppig denne mulighetene for plantene vil de gi opp til slutt.

Se før og etter bilder under.

Muligheter

Istedenfor å se ugresset som et problem, ser jeg heller på det som ressurs. Når jeg skyfler står jeg igjen med et materiale i bunn av gangen, som er fullt med både jord og ugress. Siden jeg hovedsaklig kapper røttene, dør det meste fordi det mangler røtter. Men noe røtter henger igjen og vil kunne fortsette å vokse der hvor det havner. Men ikke dersom jeg er litt bevisst. Her er noen tips til å håndtere dette ugresset, uten å måtte dra avgårde med det til gjenvinningsstasjonen:

  • La det tørke i solen og lemp det opp i bedene som jorddekke.
  • Hiv det innunder en tett hekk eller innunder poteten eller andre vekster som dekker jorden effektivt og ikke slipper noe særlig lys til.
  • Hiv det i et kompostbed og dyrk på det. 
  • Har du et tørt markdekke og det er meldt tørt, kan du legge ugresset til tørk på markdekke rett i bedene.
  • Siden det er mye jordmateriale blandet med grønt materiale, er det en perfekt jordblanding til potter tenker jeg. Jeg fyller i litt rå-bokashi i bunn av potta og fyller nesten helt opp med denne ugressjorden. På toppen legger jeg litt god jord, så kan jeg plante hva jeg vil – en tomatstikling for eksempel.

Jeg synes denne skyffelen fungerte bedre jo mer hardpakket jorden var, slik den ofte er i gangen, og det er nettopp sånne problemområder man trenger hjelp til å håndterer, da det er vanskeligere å hånd-luke slike steder. Men den er også ment å kunne gå mellom rader av grønnsaker. Denne er kanskje årsaken til at det aldri anbefales at man planter tettere enn 20 cm mellom rader?

IMG_2634
Gangene har fått en make-over.

Egentlig kan man se på ugresset i gangene som en ressurs. Ugresset vokser og tar opp næring, vann og sollys på et areal vi ikke dyrker, og på så måte samle næring og senere gi denne næringen og energien tilbake til jorden i bedene,

2020-07-10/Maria Berg Hestad

2 thoughts on “Skaff en skyffel!

  1. Som du skriver skulle en tenke at når du kapper planter gang på gang, blir de utarmet etter hvert. Dette ser ikk ut til å gjelde for parkslirekne. Jeg har i de siste fire år tatt en runde to, tre ganger i uke for å fjerne alt jeg kommer over. Uten at jeg ser særlig tegn at plantene blir svekket. Det er virkelig fortvilendes. Vi har da begynt å bruke Roundup som jeg egentlig er motstander av. To ganger i september har vi gått rundt på knærne og penslet hver plante. Plantene visner med en gang, men for å dukke opp i full kraft neste vår. Hvis Gud skulle ha skapt jorden, må parkslirekne vært djevelens bidrag, for å sitere en kjent forfatter. 🙂

    1. Jeg har også parkslirenke og den har tatt helt over en del av tomten hvor vi også har bringebær og skvallerkål. Oh joy. Disse tre konkurrerer om å være det verste ugresset, og sammen er de neste uoverkommelig. Disse har fått herje litt fritt siste årene fordi vi skal grave bort for garasje her. Men dersom jeg skulle ha tatt opp kampen med parkslirenken, ville jeg lagt på en ordentlig duk og dyrket oppå den noen år og anlagt plen inntil duken, som blir slått jevnlig. Også napper man opp all antydning til overlevere. Lykke til.

Comments are closed.

Powered by WordPress.com.

Up ↑

%d bloggers like this: