Bokashi prioritering!

Jeg har en stor kjøkkenhage på 300 kvm og kan ikke spandere bokashi på alle bed, så mye bokashi har jeg ikke. Jeg skulle gjerne ha gjort det, for det vokser så det knaker når man gjødsler med bokashi, men det er ikke et mål å produsere mer matavfall, så derfor vil det aldri rekke over hele kjøkkenhagen hver sesong her hos meg.

Det er jo utrolig fint egentlig – at noe som de fleste anser som søppel – er en verdsatt ressurs for meg.

Derfor er det viktig å ha sine prioriteringer i orden. Hvem skal få bokashi og hvem må klare seg uten?

I hovedsak prioriterer jeg bokashi der hvor jeg dyrker intensivt og hvor jeg dyrker de mest næringskrevende vekstene. Disse stedene og vekstene mater jeg alltid med bokashi:

Drivhusene

Jeg dyrker i drivhusene mine hele året og jeg høster noe herfra også hele året. Jeg dyrker næringskrevende vekster som tomater og agurk i sesong og bladgrønnsaker om høst, vinter og vår. Jorden her inne står bare bar noen få dager i året. Når jeg høster mat herfra, så fjerner jeg næringsstoffer hele tiden og må derfor tilføre det i rikelig monn. Hver gang jeg skifter fra sommerdyrking til vinterdyrking og vis versa, sørger jeg for å grave ned bokashi, som er rik på næringsstoffer, samt løv i bedene, som er rik på moldstoff, for å være sikker på at det finnes en god base for kommende sesong. Hvordan jeg gjødsler bedene i drivhuset med bokashi kan du se i klippet under.

 

Pallekarmene

I pallekarmene forsøker jeg også å klemme inn en lang sesong med kanskje opptil tre avlinger på en sesong. Jeg bygger kompostbed med alt mulig av rusk og rask jeg rydder opp fra hagen, og da nesten alltid bokashi for å være sikker på at det finnes rikelig med næring blant det grovere avfallet. Her kan du lese om hvordan jeg gjødsler opp en pallekarm med bokashi. I pallekarmene dyrker jeg som regel næringskrevedne vekster i sommersesongen, som squash, gresskar eller mais, og de setter stor pris på næringsbomben bokashi som matpakke nedi bedet sitt.

Næringskrevende vekster

Når det blir tid for utplanting gjødsler jeg også bedene på friland med bokashi. Kål elsker næring og kan få bokashi matet i bedet sitt i en grøft mellom radene. Purreløk og rotselleri, som ikke har like dype røtter som kål – kan få bokashi matet rett i plantehullet når jeg planter, det samme gjelder gresskar som har store planteavstander. Du kan se resultatet av purreløk plantet på denne måten i klippet under:

 

Når jeg planter tomater utendørs, er det utenkelig for meg å plante i noe annet enn bokashi. Tomater er robuste og tåler å plantes direkte i ny-anlagte tomatbøtter med bokashi i bunn, så lenge de har ett 10 cm avstand til den rå bokashien til å begynne med. I klippet under kan du se hvordan jeg har klartgjort mine tomatpotter for dyrking av tomater utendørs.

Og hvem får ikke?

Potet er lite næringskrevende og trenger ikke bokashi. Det høye næringsinnholdet kan tvert i mot føre til at poteten produserer mengder med blader, som går på bekostning av knoll-dannelse. Jeg gir heller ikke bokashi til gulrøtter. Gulrøtter er litt mer næringskrevende enn potet, men er til gjengjeld sensitiv for høye konsentrasjoner av næring slik det gjerne blir dersom man graver ned bokashi i ett bed. Dog har jeg hørt andre ha knallsuksess med bokashi til akkurat vintergulrøtter, som vokser sakte og skal stå ekstra lenge i bedet. Kanskje jeg må prøve det i år!

Jeg prioriterer heller ikke bokashi til belgvekster som sukkererter, erter, bondebønner eller bønner. Heller ikke flerårige vekster som frukttrær, bærbusker eller urter. Hadde bokashi vært i overflod derimot, kunne alle satt pris på et lag med bokashijord (omdannet jord/kompost) som jorddekke, men det blir desverre aldri til over noe bokashijord hos meg – fordi den er så høyt etterspurt av de næringskrevende.

Hvordan prioriterer du din bokashi? Gi meg gjerne dine erfaringer med bokashi og gulrøtter, som jeg ble litt gira på å prøve nå.

2020-05-19/ Maria Berg Hestad

Comments are closed.

Powered by WordPress.com.

Up ↑

%d bloggers like this: