fbpx

Rester av plantevernmidler i økologisk gjødsel!

Redigert 06.06.2020: Det er påvist aminopyralid i gjødslet jeg har brukt, men det er under grenseverdien av hva som er tillatt, det opplyser produsenten. Selv har jeg utført en test, som indikerer at plantene tar tydelig skade etter gjentatt bruk av dette gjødslet. (Se bildet av bondebønnen i hovedbildet). 

Jeg publiserte dette bildet på min Instagram i går fordi jeg syntes at mine følgere må få vite om at de kan være besitter av gjødsel med rester av plantevernmidler i.

Jeg har selv måttet finne informasjon om dette siste døgnet, da jeg selv ble klar over at det gjødslet som jeg selv har brukt på mine vekster den siste uken, var en av verstingene. Da plutselig skjønte jeg hvorfor de så ut som de gjorde. Det vanlige er jo å anta man selv har gjort noe galt.

Jeg bruker jo stort sett bare urin, bokashi og gressklipp bl.a til å gjødsle, men siden de førstnevnte ikke er godkjent brukt av Mattilsynet for vekster/mat som skal selges, kjøpte jeg en backup – derfor denne flasken i mitt hjem. 

Det var i fjor, på denne tiden, at no-dig guru Charles Dowding ropte varsko for dette plantevernmidlet, ved navn aminopyralid, som dukker opp i kompost og andre gjødsler som inneholder gjødsel fra hovedsaklig hester. Jeg tenkte da at dette var mest et Europeisk problem som ikke gjelder i Norge. Men den gang ei. Om det er utbredt bruk av det i Norge og i norske jord/gjødselprodukter, eller om det gjelder hovedsaklig importerte varer, vet jeg ikke enda. (Redigert: Se kommentaren til Nina under for mer info om dette. )

Den flytende gjødselen mistenkes å komme fra produksjon av sukkerroer.

Aminopyralid er ment å ta knekken på bred-bladede vekster primært, som kløver og tistler i gressproduksjon. Dette plantevernmidlet «biter» ikke på gress. Derfor er det så effektivt i nettopp gressproduksjon.

I klippet under kan du se nevnte Charles Dowding fortelle om dette:

 

Er hesten synderen?

Det som videre er så finurlig, er at dette midlet setter seg på gresset, som spises av hester og går rett gjennom fordøyelses-systemet til hesten og havner til slutt i møkka. Det er ikke kjent om hesten tar skade. Om dette er et problem med ku-gjødsel vet jeg ikke, men jeg har fra tidligere samtaler med Mattilsynet lært at hestemager er dårligere på å bryte ned komponenter enn kyr (med sine fire mager), så det kan kanskje ha sammenheng med det? (Hestemøkk er generelt litt problematisk ihht. Mattilsynet på grunn av det «dårligere» fordøyelsessystemet sammenlignet med for eksempel kyr).

I møkkahaugen og i komposten den senere blir til, kan aminopyraliden visstnok bli værende i lang tid. Kun i kontakt med jord-organismer brytes det ned etter noe tid. Derfor er det ikke så farlig om man har fått det i jorden «en gang» -fordi det brytes ned, men før det skjer, kan det ta knekken på hele tomat- og paprika-avlingen din, om du er uheldig.

Spesielt følsomme blant grønnsaksvekstene er bønner, erter, sukkererter, bondebønner  osv. og tomat, paprika, potet og aubergine. (Selv tror jeg agurken min har tatt stor skade), Følsomme er også spinat, beter, salat, blomster som asters og Dahlia, samt trær og ranker.

De som ikke ser ut til å ta skade er kålvekster som brokkoli, blomkål, rukkola, rosenkål osv, samt mais – som tilhører gressfamilien.

Symptom

Symptomene er at bladene begynner å krølle etter kort tid og ny vekst blir deformert og underutviklet. Blader slår ikke riktig ut og ny tilvekst stopper opp. Gamle blader kan være upåvirket, det er den nye tilveksten man ser det best på. Krøllede blader er altså ikke alene et tegn på dette midlet, det kan være mange andre årsaker til at bladene på tomater krøller seg. Les for eksempel dette innlegget fra Helene fra Tomatprat om du er i tvil: Hvorfor krøller bladene seg

Skjermbilde 2020-05-07 kl. 23.47.26
Symptomer på tomat som har blitt utsatt for aminopyralid. Foto: Janne Frydelund

 

Jeg mener ikke å henge ut produsenten her, men det er spesielt denne flasken som er en gjenganger blant de som har opplevd å få hele tomat-avlingen radert av dette gjødslet. Produsenten har nok ikke vært klar over denne effekten selv og det kan sikkert variere fra batch til batch om dette er i produktet. Noen som bruker det har ikke problemer, mens andre får hele avlingen ødelagt. Når det er sagt, er denne effekten også observert blant andre merker og også i noen posejord.

Dessverre er det gjerne økologiske varianter, fordi de søker å finne andre gjødselskilder enn kunstgjødsel, og tyr til hestegjødsel – som jeg fortsatt mener er en fantastisk ressurs. Problemet er jo ikke møkka, men heller: hvorfor er det tillatt å bruke et sånt middel i heletatt?

Produsentene er varslet (av andre enn meg) og noen av produsentene tar ansvar og har satt i gang testing, andre er mer bakoverlent har jeg fått høre! Her må vi gjøre opprør!

Test, test, test

Er du nå usikker på om gjødslet du har kjøpt er trygg å bruke? Da sier jeg som WHO – test, test, test. Om det er flytende gjødsel du vil teste, så vanner du jorden når spirene kommer opp. Husk å følge doseringsanvisningen, for mye gjødsel av noe slag er ikke bra for små spirer – med eller uten aminopyralid. Fjern lokket når de kommer opp og observer om bladene utvikles og blir normale – eller om de blir deformert. Så gjerne en sammenligning i frisk jord, så du kan sammenligne resultatet. Er de friske og fine og vokser normalt- er alt bra, er de deformerte, så kast gjødslet og test-materiale i restavfallet.

Og husk å klage til salgsstedet, så de blir bevisst dette problemet.

Ikke i grøntavfall-kompost

Jeg vil bare påpeke at dette ikke har vært et problem med komposten fra vår lokale gjenvinningsstasjon, som lager kompost på hageavfall fra kommunens innbyggere. De tar ikke imot hestegjødsel eller andre rester fra produksjon, nettopp fordi det har noen ekstra utfordringer ved seg. De fleste plantevernmilder brytes ned ganske raskt, og dessuten har ikke menig-mann plantevernsertifikat og dermed er ikke aminopyralid utbredt blant private. Derfor anser jeg det som trygt å benytte den komposten, men jeg tester før jeg bruker – det er en god regel uansett.

Om jeg skremmer noen til å slutte å kjøpe kompost og/eller økologiske jordblandinger/gjødsel nå – så har jeg mislykkes med min strategi for dette innlegget. Det er det siste jeg ønsker. Jeg ønsker at flere skal bli klar over dette problemet – og sammen kan vi opplyse flere og kanskje kan vi sammen utøve press slik at myndighetene kanskje forbyr dette midlet – eller i allefall fører streng kontroll så ikke disse restproduktene havner på avveie. Det er ulovlig for bønder å selge produktene sine uten å opplyse kjøper om at dette midlet er brukt. Får vi kunnskapen ut om dette, så vil forhåpentligvis ingen kjøpe disse produktene.

Kommenter gjerne dette innlegget om du tror dette kan være tilfelle hos deg, legg ved bilde og produktnavn så får vi ett bilde av hvor utbredt dette er.

Jeg vil forsøke å finne ut mer om dette, men inntil videre; VÆR bevisst hva du kjøper, test før du potter om alle tomatene og for all del begynn å kompostere og lage jord og gjødsel selv med innsatsfaktorer du kjenner. Kompostbed, bokashi og gjødselvann er fantastiske kilder.

Alt godt, Maria Berg Hestad

Dato: 08.05.2020

12 kommentarer om “Rester av plantevernmidler i økologisk gjødsel!

  1. Jeg har opplevd dette i år. Har fått ødelagt en del tomat, paprika og chilli. Litt usikker på auberginen, den ser ikke like ille ut. Tror synderen er økologisk gjødsel, men har ikke fått sjekket så kan jo være noe annet. Har heldigvis mer tomat som ikke fikk gjødselet siden ikke alle ble sådd på likt, så blir tomater på oss i år allikevel. Allikevel utrolig surt…

  2. Jeg har vannet tomatene mine med denne gjødselen en stund nå og mine tomater og paprika har fått krøllete blader, men de fortsetter å vokse noe veldig likevel og setter blomster. Bladene ser ut til å rette seg ut igjen etterhvert. Jeg er ikke så veldig erfaren så jeg tenkte det var det at de vokste for fort som gjorde det, ble litt lei meg når jeg skjønner at jeg har forgiftet dem😔

    1. Om de fortsetter å vokse kan det være andre årsaker til at bladene krøller seg, for eksempel for mye gjødsel. Er de «forgiftet» tror jeg de stopper opp å vokse. Bare se det an om plantene klarer seg, men jeg ville ikke gitt mer gjødsel av denne typen.

  3. Håper det! Takk for svar☺️ Uansett går resten av flasken til den nye plenen😅

  4. I norsk landbruk finns det i plantevernmidlene «Lancelot» og «Mustang forte» som inneholder aminopyralid. Begge er kun tillatt å bruke i høst- og vårkorn, men Lancelot har ikkje vore av dei mest vanlege midlet å bruke heller. Grasproduksjon på eng og beite til dyra går fri frå stoffet her til lands heldigvis og Norge er og superstreng med importering av grovfôr utanfrå. (I tørkeåret for 2 år sidan fekk vi omtrent berre importere frå Island som er like strenge som oss). I utlandet er plantevernmidlet «Simplex» nytta ein del av som inneholder nettopp aminopyralid. Her er det visst oppdaga at stoffet kan kapsle seg inn i cellulose og lignincellane i plantene og utgjere ein helsefare vidare. Og grønnsaksdyrkere der har ofte gått vekk frå å bruke husdyrgjødsel på dyr som har fått grasfôr frå areal behandla med Simplex fordi det har gitt forkløpla og døande grønnsaker.

    Dette midlet var søkt om å få nytte i Norge for ein del år sidan for bruk på grasareal, men vart heldigvis avslått grunna miljøskadefaren. Aminopyralid er godkjent virkestoff i Norge fram til 31.des 2024, men sjølv om det er tillatt, er det altso kun eit par plantevernmiddel i landbruket som er tillatt å bruke med det stoffet i per i dag. Men det er jo ikkje akkurat heldig at Mustang Forte er komen på markedet i år, sjølv i begrensa mengde. Brukar ein det har ein restriksjoner på bruk av etterfølgende vekstkulturer på samme arealet og halmen skal ikkje nyttast i drivhus, kompost etc. etterpå. Bruker en over 50 ml/daa i doseringa er en pliktig å levere halmen til forbrenningsanlegg eller som industriavfall…(dårlig teikn spør du meg)
    Årsaken til at Mustang Forte har komme er nok for å bryte den store utfordringa kornprodusentane ofte har med resistente linbendel, balderbrå, vassarve etc. med å kunne bytte på bruk av ulike plantevernmiddel år om anna for å unngå resistens, sidan det er få plantevernmiddel tillatt i Norge å velge i.

    Og rett tenkt med hesten. Den klarer forresten ikkje å bryte ned grovfôret lik som kua, sidan hest er enmaga mens ku,sau og geit er drøvtygger. Derfor blir nok meir av virkestoffet ufordøyd enn hos drøvtyggere og ein får ein større andel av det i møkka. Egentlig er hesten lik i fordøyelsen som kanin og marsvin, kor dei et møkka 1 gong til for å sørge for at alt blir fordøyd og utnytta – men hesten har visst betre smaksløker sidan den droppar det :p
    Ein bør forresten sjekke om husdyrgjødsla har norsk opprinnelse når ein kjøpar slike sekkar for å vere tryggare på at ein unngår virkestoffet.

    Kommentaren min her er mest farga frå landbrukssida sidan det er den eg kjennar mest til via jobben min, mens hobbypreparat og virkemiddel til hage og gartneri blir ukjent for meg. Men tydeligvis finns det fleire produkt der med spor av aminopyralid i seg.

    Forresten veldig bra at du tek opp dette her 🙂

  5. Jeg har heldigvis ikke vært borti dette, men tusen takk for at du gjør oss oppmerksom på problemet, Maria.

  6. Hei,
    Takk for grundige innlegg her. Vi i medlemsorganisasjonen Økologisk Norge prøver nå å forfølge denne saken videre. Det er flere spørsmål å avklare: Inneholder gjødselen aminopyralid? Hvor og hva slags produksjon kommer råstoffet til dette fra? og mye mer. Vi er i gang, men erfarer også at ting som dette kan ta tid å avklare. Så snart vi vet mer, vil vi komme tilbake til saken med informasjon på vår nettside http://www.okologisknorge.no. Der kan også alle som er positive til økologi og økologisk mat, lett melde seg inn og bli medlemmer og slik bidra i fellesskapet for et mer økologisk samfunn.
    Vennlig hilsen Marit G. Wright, seniorrådgiver i Økologisk Norge

  7. Jeg har ikke hatt noen problemer med jord fra Plantasjen, og har gjødslet med bokashivæske og Biobact tomat. Nå har jeg kjøpt Coop Änglamark-jord som jeg har begynt å bruke av (uten at jeg helt husker hvem som har fått hvilken jord). Ser nå at noen av tomatplantene av type Sugarbaby begynner å se litt rare ut i toppen, og er redd for at det kan være noe i denne jorda. Har noen funnet rester av disse plantevernmidlene i Coop-jorda? Har masse andre planter også – vil jeg se tydelig om plantene er forgiftet, eller kan eks. paprika, chili og salat-planter forgifte meg uten at jeg vet om det?

      1. Hei, Janne! Jeg postet samme spørsmål i tomatgruppa på Facebook og la inn bilder der. Jeg følger med dem noen dager og tar nye bilder, slik at jeg kan se om det er dette eller andre årsaker.

Kommentarer er stengt.

Powered by WordPress.com. Tema: Baskerville 2 av Anders Noren.

opp ↑

%d bloggere liker dette: