Advertisements

Starten på en markedshage

I år har jeg startet et utrolig spennende prosjekt; jeg har anlagt en liten markedshage, på en større gressplen som har stått tom i mange år, midt i et boligfelt i byen Molde. 

Ideen føddes på senvinteren, når jeg begynte å følge Sofia Maria Bang Elm ved Avdem gardsgrønt på Lesja. Den lå og ulmet en liten stund før jeg tok mot til meg å spurte om å låne en plett jord i nærområdet. Det slo falitt, men ideen hadde festet seg, og jeg spurte en annen jordeier – et rørleggerfirma,  som eier en plett mark de planlegger å bygge ut til boliger med tid og stunder. Denne pletten med jord har jeg “lånt” i flere år, men da bare til en liten kjøkkenhage til mine barns barnehage. Men eierne har sagt tidligere at jeg kan låne så “mye jeg vil”, så her hadde jeg forhåpninger om å få et ja. Det fikk jeg også, siste dagene i mai. Marka er på ca. 500 kvm totalt, der kjøkkenhagen til barnehagen utgjør ca. 10 kvm i ene hjørnet.

Fordelen med denne marka er at den ligger inntil mitt barndomshjem. Her har jeg både lunsjfasiliteter, wc og noe utstyr jeg kan låne om jeg har glemt å ta med meg hjemmefra, som er ca. en to minutters sykkeltur unna. (Det er for langt for å gå på do!) Her har jeg også vann tilgjengelig. En annen fordel er at mine to spreke, pensjonerte foreldre gjerne hjelper meg om noe skal gjøres. Pappa klipper all øvrig gressplen (med oppsamler så klart) og mamma spar jord og pakker grønnsaker når det trengs. Også fikser de lunsj! Ahhh, jeg er heldig!

Starten

Jeg spurte sent i mai om å låne pletten og jeg fikk svar siste dagene i mai, slik at oppstarten av markedshagen gikk ca. 1.juni. Det var samme dag som jeg tok permisjon fra min jobb som sivilingeniør! Før det var det bare gressplen her.

Jeg er jo motstander av å grave. Egentlig elsker jeg å grave, men det er når jorden har løsnet litt opp. Dessuten er det en umulig oppgave å grave opp 500 kvm for hånd – jeg måtte evt. pløyd med traktor. Men det er ikke i min ånd, ei i “markedshage” – ånd, der målet er å drive mest mulig kun med menneskehender og aller helst regenerativt, som betyr å forstyrre jordlivet minst mulig.  Uttrykket markedshage kommer fra engelsk “Market garden” og er en liten bevegelse der ute blant unge mennesker som vil dyrke grønnsaker på mest mulig bærekraftige måte for å selge direkte til kunder i sitt nærmiljø. Det er klart at jeg inspireres av slikt! Jeg vil også være en del av den bevegelsen og forsøke å dele denne ideen om bærekraftig mat, produsert lokalt, uten sprøytemidler, kunstgjødsel og uten unødige bindeledd – og nå folk med min visjon gjennom deres smaksløker og sans for kvalitet. Jeg har kunder som kjøper grønnsakene mine fordi de liker hele ideen, men mange gjør det også fordi de rett og slett foretrekker ferskere mat med god kvalitet.

Så traktor var ikke aktuelt. Hva skulle jeg gjøre da? På dette tidspunktet hadde jeg ikke søkt annen inspirasjon om å anlegge en markedshage mer enn at jeg hadde vært på et foredrag med Sofia Maria. Der fokuserte hun dog mest på dyrking av grønnsaker (som seg hør og bør når hun snakker for hagelaget) og ikke så mye på akkurat det jeg lurte på med tanke på å drifte en markedshage, men noen tips plukket jeg opp og jeg fikk masse inspirasjon! Jeg startet litt på skratch med tanke på å skape jord, kun med mine egne erfaringer i mindre skala fra Det grønne skafferi. Dog har jeg fulgt Charles Dowding i noen år, som er en mellomting mellom småskala og markedshage – og han praktiserer no-dig metodikk med anlegging av bed rett på plena ved hjelp av kartong og kompost. Som leder meg til det neste avgjørende punktet for at det ble noe av dette i år; KOMPOST!

Det har seg nemlig sånn at det kommunale renovasjonsselskapet, RIR, åpnet opp salg av sin kompost, som de hadde kompostert i to år – (må du tro jeg har siklet på den store svarte hauge når jeg har vært på gjenvinningsstasjonen?)  produsert på distriktets grøntavfall høsten 2018. Dette har vært en mangelvare her i mange år – det er også derfor jeg har blitt så god på å dyrke i alt annet enn jord, fordi jeg har nektet å kjøpe jord på sekk! Nå kunne jeg plutselig bade i herlig kompost – hvilken lykke!

Det svarte gullet!

At jeg kunne kjøpe kompost var altså en deal-breaker for meg. Jeg hadde mistet motet om jeg måtte begynne å samle tang på standa, eller raket løv for å dekke 500 kvm. Det fungerer kjempefint i en mindre, eller stor hage, men ikke i større format. Jeg hadde ikke tid heller. Og det er kanskje noe av den viktigste lærdommen jeg har tatt med meg. Neste gang jeg skal anlegge en markedshage, for det blir jeg nødt til, så skal jeg være enda rausere enn jeg var med komposten denne gangen. Det er ikke på komposten man skal spare penger. Hvorfor kommer jeg tilbake til.

Jeg hadde kjøpt kompost høsten i forveien til Det grønne skafferi, som jeg satte hvitløk i. Hvordan kan du se  YouTube-klippet “Setter hvitløk”.

Selv om den var ganske grov, syntes jeg hvitløken vokste ganske fint i den på vårparten, og tok derfor sjansen på å kjøpe kun kompost som dyrkingsmedium. Jeg har ikke blandet den med noen annen jord før bruk.

Samtidig som jeg gikk hjem og sådde opp alle ledige pluggbrett jeg hadde, for å få mengder med planter på tilvekst, så startet jeg parallelt jobben med å anlegge bed rett på plena. Jeg etablerte fast dag i uken med arbeid i markedshagen mandager, men det ble nok to-tre dager i uken de første ukene. Samt litt tankevirksomhet på kveldstid!

At markedshagen lå inntil en rørlegger-forretning gav også fine synergi-effekter ved at de hadde en papp-container med store papp-flak uten mye tape på. Når jeg fant papp fra varmtvannsberedere ble jeg lykkelig, fordi de dekker flere kvadratmeter i slengen.

Papp og gressklipp

Jeg har jo hatt øynene åpne i flere år for folk som produserer mye gressklipp her i byen, men har aldri hatt kapasitet til å ta imot store hengerlass i slengen til egen kjøkkenhage. Jeg har faktisk ikke noen god adkomst for bil inn i kjøkkenhagen, alt må løftes inn for hånd eller slepes ned fra oversiden av huset, som er et stykke unna. Men i markedshagen kan man rygge med henger inn på marka og dumpe gresset på egnet sted. Jeg ringte derfor den lokale campingplassen og fikk avtalt levering av et hengerlass med gressklipp to ganger i uken i oppstartsperioden.

IMG_8773 (1).jpg

Der hadde jeg flaks, for han klipper ikke plena like mye resten av sesongen – mest rett før ferien. Han varslet når han planla å komme, og jeg skyndet meg i forkant å legge ut papp som han kunne dumpe gresset på, i to-tre dunger nedover raden. Dette lettet mitt arbeid – jeg fikk noe som umiddelbart dekket pappen, så den ikke fløy avsted, men jeg slapp også å flytte gresset unødig mye i og med det ble dumpet der jeg trengte det. Det var veldig arbeidsbesparende. Jeg hadde nemlig en kompostbinge i ene enden av markedshagen hvor det egentlig var ment han skulle dumpe gresset, men overlater man en dunge med gress til seg selv bare noen timer, så begynner den å brenne, og den blir uhåndterlig. Man må jobbe raskt med ferskt gressklipp.

IMG_4844
15.mai var det ikke enda kommet noe jord på denne pletten

Jeg la altså et lag med gressklipp over pappen, kanskje 5-10 cm tykt. Noen advarer mot bruk av ferskt gressklipp,  nettopp fordi det brenner, men om man holder seg innenfor denne tykkelsen, så synes jeg det går veldig fint. Over gresset la jeg et ti cm lag med kompost som jeg har sådd og plantet i direkte.

IMG_9338-ANIMATION.gif
Hvem spar opp i en trillebår for så å tømme den på samme sted? – Den som gjør seg til for fotografen, men dere skjønner poenget? 🙂

Jeg har dog praktisert litt ulike formasjoner på oppbygning av bedene, som jeg vil dele mer om senere, så følg med for oppdateringer om markedshagen.

IMG_7860.jpg

I komposten spirte og vokste det så fint, og bare en knapp måned etter oppstart, 8.juli,  kunne jeg høste og selge min første salat til en cafe her i byen. Ytterligere en måned senere, 6.august, solgte jeg 20 grønnsaksposer til fine kunder via REKO-ringen. I grønnsaksposen var det syv ulike grønnsaker, som kan ses på bildet under.

IMG_9530.jpg

IMG_2350.jpg
6.august, knapt to måneder etter oppstart kunne jeg levere min første grønnsakspose til kunder i REKO-ringen. I den første grønnsaksposen leverte jeg hjertesalathode, sukkererter, beter, reddik, rødløk, moreller (fra Det grønne skafferi) og vasket salatmiks i pose.

Jeg har fått mange kommentarer på dette som handler om regler som gjelder ved oppstart av en markedshage – jeg vet nok ikke alt om det, men har jevnlig dialog med Mattilsynet, som er den institusjonen man må forholde seg mest til ved salg av grønnsaker. Mer om det senere.

IMG_7884.jpg
Tenk å få ha dette som hjemmekontor?

2019-08-30/Maria Berg Hestad

Advertisements

Comments are closed.

Powered by WordPress.com.

Up ↑

%d bloggers like this: