Advertisements

Hva gikk galt med årets hvitløksavling?

Jeg hadde satset stort på årets hvitløksavling. Nå skulle jeg endelig få disse store saftig løkene som fyller hele hånden og som jeg har drømt om. Jeg misliker små hvitløk som har så mye skall å skrelle per innhold – jeg vil ha STORE løker og store fedd som er både enklere å spise og bedre å bruke som setteløk neste år for å få ny fin og STOR avling. Det er derfor jeg satset på mestparten hard-neck hvitløker i år, som du kan lese mer om i linken.

Jeg hadde anlagt nytt bed på baksiden av huset, med kjøpt kompost og kjøpte setteløker, for å ha best utgangspunkt for å lykkes.

Men sånn gikk det altså ikke – de aller fleste løkene ble små og stusselige. Det var ett og annet lysglimt, jeg fikk noen store løker blant alle sortene, men det var ikke nok etter mitt syn. Takket være at jeg dyrket uhorvelig mye hvitløk, kommer vi til å greie oss godt gjennom vinteren likevel, men jeg skulle helst sette disse pompøse løkene.

IMG_3668.jpg
Denne størrelsen er det på gjennomsnittet av årets hvitløk – ikke større enn en liten paprika eller en liten tommel – den fyller ikke hånden akkurat. 
DC859670-743C-4133-AC7B-05F9F3D06F75.jpg
Det er denne størrelsen jeg ønsker meg, desverre ble det bare en fem- seks stk av denne størrelsen av nesten hundre hvitløk – og tre av disse vokste i pallekarmen i kjøkkenhagen. 

Her gir jeg min vurdering av hva jeg tror har vært årsak til det mindre bra resultatet:

Den grove komposten

I fjor høst åpnet vårt kommunale renovasjonselskap, RIR, opp salget av kompost produsert på grøntavfall fra kommunen. Jeg ble ekstatisk og dro og kjøpte meg et hengerlass med en gang. Denne la jeg rett på plena over papp og kartong, som du kan lese om her; Bed av papp og kommunal kompost. I dette nye bedet satte jeg hvitløken. Den fikk ikke noe mer næring på det tidspunktet enn det som var i komposten. komposten kom med varedeklarasjon, som viste at den var veldig næringsrik, så bekymringen lå heller i at den skulle være for sterk.

Etter at det gikk en stund, og også utover våren, så jeg at denne komposten var veldig grov. Når det regner, så skylles de små partiklene ned i jorden og de store kommer opp. På overflaten lå det nå mange store flis-biter. (Nå har RIR rettet opp dette med å sikte komposten i en sikt med finere masker, slik at de store partiklene (også plasten) siktes bort.) Men jeg hadde ikke annet valg enn å jobbe med den komposten som allerede var der og som nesten hele hvitløksavlingen stod i. Jeg gjødslet med gullvann to ganger på vårparten og jeg la på gressklipp mellom radene også to ganger ila sesongen, samt gav de gullvann en runde også på sommeren. Er det mye grovt materiale i jorden, så stjeler dette næring, og man må tilføre næring så det rekker både til grønnsakene og komposteringen av det grove avfallet. Men det er vanskelig å si hvor mye som er nok. Komposten var testet og i følge spesifikasjonen så skulle den være ganske næringsrik. Jeg trodde jeg hadde tilført nok, men i etterkant tror jeg kanskje jeg kunne tilført dobbelt så mye.

Det livsviktige vannet

En annen bakdel med plasseringen av hvitløksbedet, er at jeg ikke har tilgang på vann bak huset. Jeg må hente ekstra slange, koble på og dra denne etter meg og opp og bak huset. Når jeg sier dette nå, så høress det ikke SÅ tungvint ut, men det er nok tungvint til at jeg ikke greier å prioritere det i hverdagen.

Hvitløken har fått vann bare EN gang på forsommeren, utenom gjødselvannet og vannet fra himmelen, som i store perioder har vært lik null. Den grove komposten drenerer også veldig mye og blir fortere tørr enn annen moldjord. Dette har nok vært avgjørende for hvorfor jeg synes hvitløken ikke er like stor og fin som jeg skulle ønske. Når jorden er tørr, får heller ikke vekstene tak i næring. Hvitløk har grunne røtter og er helt avhengig av at både næring og vann finnes i toppsjiktet av jorden, da den ikke greier å finne dette lenger ned slik andre vekster med dype røtter får til. Det kan godt være vannmangel som er roten til alt det vonde.

Treig start

Jeg synes også hvitløken kom ganske sent opp fra jorden på vårparten. Flere uker senere enn de feddene jeg hadde satt i en pallekarm i kjøkkenhagen. Kanskje var det litt for sent å sette de i november – så de ikke rakk å danne røtter før telen satte inn, slik at de måtte begynne fra null på vårparten? Når det er sagt, så satte jeg hvitløken i pallekarmen på samme tid, og den ble kjempefin og kom opp på tidspunktet jeg hadde forventet. Da kan det kanskje være kjøligere på baksiden. Bedet bader i sol hele dagen på sommeren, men blir liggende i skyggen av huset på vinteren og tidlig vår. I kjøkkenhagen er det ingenting som skygger. Jeg hadde også et jorddekke av løv som kanskje ble fjernet litt for sent. I en pallekarm tiner jorden hurtigere enn på bakken også, så det kan nok være litt av forklaringen til forskjellen mellom disse.

At de kom sent igang er nok også årsak til at de ikke ble høsteklare før rundt midten av august, de fleste av typene. Her har jeg skrevet mer om når man kan se når hvitløk er høsteklar.  Jeg har aldri høstet hvitløk så sent som 22. august tidligere, men skallet var intakt på de fleste, så det var ikke for sent heller.

Lærdommen

  • I år skal jeg sette hvitløken i midten av oktober, da blir det tilbake i kjøkkenhagen i og med vi skal bygge garasje på baksiden av huset.
  • Den skal ikke setter der hvor det har vært kål i år, ei heller sammen med kål, som jeg har forsøkt tidligere – også uten fantastisk resultat. Hvorfor løk etter, eller sammen med kål er dumt, kan du lese om i Jaspers tips.
  • Jeg kommer til å benytte kompost i topplaget, enten kjøpt fra RIR (som er mye bedre nå) eller egen kompostjord fra et kompostbed. Mold som det finnes mengder av i kompost er god på å holde på både næring og fuktighet, som er så viktig for løk.
  • Jeg kommer også til å passe på å vanne godt på våren, før jeg legger jorddekke av gressklipp på.
  • Også må jeg huske å vanne oftere enn jeg pleier. Det blir enklere å løse når den står i kjøkkenhagen.
  • Jeg har hørt noen “dibber”* hull ved siden av plantehullet til hvitløken og putter nedi pelletert hønsegjødsel, som en liten matpakke! Kanskje prøver jeg det – jeg SKAL få store hvitløk neste år, dermed basta.

En dibber er et redskap med en spiss ende som lager hull til små pluggplanter. Et kosteskaft kan gjøre samme nytte.

Advertisements

2 thoughts on “Hva gikk galt med årets hvitløksavling?

  1. Først mange takk for ei svært god og interessant blog!
    Så til problemet med kvitløksavlinga: eg trur meir kompost er nødvendig, dvs. eit tjukkare lag, om lag 20 cm tjukt. Iblanda godt med kvist.
    Mat for planter og sopp.
    Denne “analysen” min er kanskje litt enkel, likevel …

Comments are closed.

Powered by WordPress.com.

Up ↑

%d bloggers like this: