Advertisements

Frysetips for effektiv plassutnyttelse

Jeg får ofte spørsmål om hvor stor fryseboks jeg har – med undertone om at det må være gigantisk! Kanskje har jeg mer enn de fleste, men det er ikke uendelig med plass hos oss heller. Jeg er god på å fryse grønnsaker og frukt i størrelser og form som utnytter plassen bra.

It`s hip to be square!

Firkantede beholdere som kan stables på en bra måte tillater mindre luftrom og er dermed mer plasseffektiv. Jeg liker å fryse i melkekartonger som jeg skjærer toppen av, samt at jeg skjærer ned sidene slik at de lar seg brette inn. Da får jeg perfekte firkantede kubber å stable i mine fryseskuffer. Melkekartong- tipset har jeg snappet opp fra fine Marte bak Unikum-design. Sjekk gjerne ut hennes fine nettbutikk om du vil ha flere tips til å kutte ut engangsartikler i ditt liv!

IMG_4089-COLLAGE
Melkekartonger blir perfekte firkanter om de snittes langs sidene og flikene brettes inn for å danne et lokk. En god frysetape forsegler.

Jeg synes ofte kjøpte frysebeger skaper så mye plass-svinn, da de ofte har et lokk som stikker noen cm utenfor selve beholderen. Irriterende!

Har du ikke nok melkekartonger (jeg vet mange klager på det når jeg tipser om å så gulrøtter i melkekartong. ) så kan du bruke de om igjen, eller andre typer beger som man fryser i. Når innholdet er frosset tar man de ut, lirker de ut av formen ved å skylle over litt varmt vann på beholderen, og poppe innholdet i en pose. Så er begrene klare for å brukes på nytt!

IMG_5271

IMG_5273.JPG

Flatt er glatt!

Når jeg skal fryse større greier, som tomater, bær, sukkererter, brokkoli-buketter eller forvellet spinat, som jeg ønsker å ta ut i mindre porsjoner gjennom vinteren, har jeg tidligere stykkfryst dette på et brett, som jeg så har hatt over i en pose. Dette er en god metode for at tomatene ikke skal fryse fast til en eneste stor klump, som det kan ta dagevis å tine – også trengte du bare noen få tomater på pizzaen? Men jeg glemmer ofte å ha de over i en pose innen rimelig tid, noe som fører til at maten frysetørker i fryseren.

Jeg synes det fungerer like fint å ha disse grødene i en vanlig brødpose, som jeg fyller opp halvveis, før jeg legger den flatt på bordet. Så vakumerer jeg ved å suge luften ut av posen med munnen, forsegler med en pose-klype og voila – så har jeg et brett med mat som ikke fryser til en klump. Tomater, bær, erter og sukkererter fordeler jeg utover så de ligger helst bare en i høyden. Når jeg tar posen ut, så triller tomatene fra hverandre og jeg kan ta ut bare den mengde jeg trenger.

IMG_6939.JPG
Tomater fryses flatt, med kun en i høyden, luften suges ut og forsegles med poseklype.
IMG_5863.JPG
Når tomatene er frosset, sitter de ikke fast i hverandre og man kan ta ut bare den mengden man trenger gjennom vinteren.

Er det forvellet spinat, fordeler jeg den utover med å presse den ut i hjørnene med håndbaken. Vakumerer også her. Ved å bruke bare vanlige brødposer til dette, blir disse “brettene” like store og er enkle å fryse oppå hverandre i fryseren, for maks plassutnyttelse. Husk å gjøre plass så den første får fryse flatt. Legger du den oppå noe annet, vil den forme seg etter dette, og da blir den helt umulig å ha med å gjøre senere, når den har frosset i en bue. Når man skal bruke av spinaten er det enkelt å bryte av en bit av denne kaken, så lenge den ikke er for tykk, så husk å ikke fylle posen for mye. ca. 200 gram i hver synes jeg er passe.

 

IMG_4993.jpg
Forvellet spinat i en brødpose

Skal man fryse mindre porsjoner, slik som urtemiks eller urtesmør, så bruker jeg gjerne muffinsformer til å fryse porsjoner av dette, som også fryses flatt.

IMG_4398.JPG
En kryddermiks frosset i muffinsformer. En god frysetape settes på for å merke innhold og årstall. Når ting er frosset er det vanskelig å kjenne igjen innholdet – og husken er dårligere enn man tror.

Men for å svare på spørsmålet innledningsvis; dette er de harde fakta om vår frysekapasitet:

  • Kjøkkenet, i kombiskap, 130 liter frysekapasitet.
  • Kjeller, i stort fryseskap, 270 liter
  • Kjeller , lite kombiskap, 50 liter.
  • Totalt: 450 liter

450 liter er ikke stort mer enn en stor fryseboks.

Til nå, per 21.aug 2019, har jeg fylt fryseren med 10 kg jordbær, noen kg solbær og blåbær (både rå og som syltetøy) og 5 kg spinat. Det fyller allerede endel av skuffene. Jeg har fortsatt tomatsaus og gulrøtter igjen fra ifjor, så å merke med årstall er et veldig viktig tips!

Hvilke frysetips sverger du til?

2019-08-21/Maria Berg Hestad

Advertisements

Comments are closed.

Powered by WordPress.com.

Up ↑

%d bloggers like this: