Advertisements

Grønnsaker å så direkte i kjøkkenhagen

Jeg foretrekker å forkultivere nesten alt. Jeg forkultiverer til og med gulrøtter i melkekartonger for å være helt sikker på å få en avling. Men noen grønnsaker direktesår jeg på friland – felles for mange av disse er at de ikke liker å bli priklet/pottet om.

Sukkererter, erter og bondebønner

Vokser fort og ganske tidlig. De spirer ved bare 4-5 grader og da er sneglene ikke spesielt aktive. Dessuten er spiren som kommer ut ganske stor og robust, som dessuten vokser så fort at sneglene ikke rekker gjøre noen større skade. Erter har store porøse røtter som lett knekker ved omplanting. Om jeg forkultiverer disse, så bruker jeg ofte papirpotter eller dorullhylser som jeg kan plante rett i jorden. Bondebønner er egentlig ingen bønne, men hører også til erteblomstfamilien, og er i motsetning til vanlige bønner ganske kuldetålende og spirer ved 4-5 grader.

IMG_5187.JPG
Spirene til sukkererter er store og robuste og er ikke så enkle for sneglene å bit over. 

Rødbeter

Rødbeter er en av de beste rotgrønnsakene å prikle om etter mitt syn, og de kan også fint forkultiveres. Men jeg opplever disse som robuste mot snegler og har lykkes fint med å så de direkte i bedene på våren. Dog må man ikke så for tidlig, da er det fare for at de går i blomst istedenfor å danne en rot. Sås også i klynger (se pastinakk).

Vintergulrøtter

Gulrøtter liker ikke å bli priklet om, slik at roten forstyrres og gafler seg. Jeg sår som nevnt sommergulrøttene i melkekartonger, men synes ikke dette er like praktisk for vintergulrøttene som skal stå mye tynnere. Jeg kjøper ekstra mange frø og sår dobbelt så mange frø og dobbelt så mange steder som jeg tror jeg trenger. Da får jeg kanskje beholde halvparten, tenker jeg. Der det ikke blir noe av gulrøttene planter jeg bare noe annet.

Pastinakk, havrerot og svartrot.

I likhet med gulrot, liker heller ikke disse rotvekstene å bli priklet om, slik at roten forstyrres og gafler seg. Jeg sår for eksempel pastinakk direkte på friland i små klynger med 6-8 frø i hver. Pastinakk har dårlig holdbarhet på frøene, derfor belager jeg meg på at bare seks stk spirer, om frøene er nyinnkjøpt. Om de er fra ifjor, sår jeg dobbelt så mange per klynge. Av de blir kanskje to spist opp slik at jeg får beholde fire per klynge. Her kan du lese mer om hvorfor jeg sår de i klynge. Dyrk grønnsaker i klynger

Brekkbønner

Bønner vokser også ganske fort, og har en ganske stor robust spire som kommer ut av det relativt store frøet. Dette gjør at den kan greie å vokse ifra sneglesmask. Når det er sagt, er bønner virkelig en sneglefavoritt her hos meg, så jeg må så ekstra mange. To i hvert hull – en til meg og en til fugler/snegler. Bønner er derimot veldig varmekrevende så de sår jeg ikke før jordtemperaturen er minst 12 grader.

Reddik

Reddik vokser ganske fort og blir høsteklare innen ca. halvannen måned. Jeg sår de gjerne i mellom radene av gulrøtter, som gjerne bruker tre uker på å spire. Bladene til reddikene dekker jorden over gulrøttene som ikke like fort tørker ut – og vi kan høste reddikene når gulrøttene trenger plassen.

20170927_105143.jpg

Bredsådd-plukksalat

Bredsådd plukksalat er ikke en egen sort, men heller en teknikk å så salat på. Jeg bredsår frøene utover en liten flate, ganske tett, slik at det vokser opp en tett matte med blader. Disse skal ikke bli fullvokste planter, men disse høstes ved å klippe av små tuer med blader. Du kan se hvordan jeg høster av en sånn i videoen under:

Sommerblomster sår jeg også direkte, om de ikke har selvsådd seg selv. Ikke teknisk sett en grønnsak, men hører naturlig hjemme i en kjøkkenhage.

Vil du vite mer om når og hvor jeg sår de ulike grønnsakene i min kjøkkenhage, er du velkommen til å følge med på mitt Årshjul – Dette sår jeg måned for måned

2019-05-03/ Maria Berg Hestad

 

Advertisements

Comments are closed.

Powered by WordPress.com.

Up ↑

%d bloggers like this: