Varmbenk – “vaffor då då”?

Bygg en varmbenk for å kickstarte sesongen og bli selvforsynt på bladgrønnsaker fra mars/april du også! 

Dette er første innlegg i en steg-for-steg serie om varmebenk jeg tenker å publisere utover november. Selv om varmbenken ikke skal anlegges før senvinteren neste år, er det på høsten man legger grunnlaget for en vellykket varmbenk, så derfor begynner jeg denne serien med å fortelle hva en varmebenk er og hvorfor man skal anlegge en.

Bro mellom vinter og vår

En varmbenk er som navnet tilsier, en drivbenk som er varm. Varmen kommer fra en komposteringsprosess som foregår i bunnen av benken.  Dette er en urgammel metode som blant annet Romerne benyttet for å dyrke grønnsaker utenfor sesong. I slutten av februar er nemlig lyset godt nok til at planter kan vokse, det er bare varmen som mangler. Om varmebenken anlegges på riktig tidspunkt kan man vinne opptil to måneder med sesong – uten bruk av elektrisitet.

SAM_3591.JPG
En benk fylt med hestemøkk klar for å begynne å produsere varme i midten av februar

Perfekt undervarme

Prinsippet er at man fyller organiske materialene i en stor komposthaug av noen form, som begynner å produsere varme. Når benken er varm legger man en ramme med lokk på, hvor man fyller jord i og sår eller planter. Da utnytter man varmen som produseres og får perfekt undervarme til grønnsakene, som er livsviktig på denne tiden av året når frosten herjer utendørs.

En varmbenk kan bygges på mange måter; i drivhus, på friland, i pallekarmer, nedsenket eller rett på bakken, på hestemøkk, løv, nedfallsfrukt eller gamle klær. Felles er at man har en god blanding av organisk materiale som “brenner”, eller komposterer.  Jo større den er, jo høyere temperatur og jo lenger varer varmen i benken. Jeg har forsøkt pallekarmer på friland og en større benk midt i drivhuset, begge har vært vellykket og har gitt oss avlinger fra mars.

Krispi og saftige bladgrønnsaker

I varmbenken er det perfekte forhold for planter. Den gir varme føtter og kaldt hode, holder godt på fuktigheten, og er tilnærmet fri for snegler, fordi sneglene og annet utøy ligger ett annet sted og fryser og våkner ikke på lang tid enda. Grønnsakene blir krispi og saftige, og de gir kjærkomment grønt på matbordet når ingenting vokser på friland. Jeg får aldri så fine reddiker annet sted, enn de jeg får fra varmebenken. Som en bonus får man også prima jord å tilføre kjøkkenhagen med senere.

IMG_1930 (1)
Det er frost på lokket til varmbenken, men under lokket frodes bladgrønnsakene i slutten av iskalde mars, 2018.

“Timing i everything”

Det sies at her i kjøligere klima går vi glipp av rundt 1000 soltimer på vårparten, fordi det er for kaldt for at vekstene vil gro. Ved å tilføre varme, kan vi utnytte dette sollyset som ellers ville gått tapt på ettervinteren. Det er i dette tidsrommet man får mest ut av å anlegg en varmbenk. I midten av februar er det passelig hos meg å anlegge benken, da er lyset godt nok. Men benken kjølner etter 6-8 uker, da er det viktig at man timer det slik at varmen utendørs er god nok til å ta over stafettpinnen, ellers kan man risikere at alt i benken fryser. Jeg regner med at vekstene, som er kuldetålende sorter, skal klare seg på egenhånd fra og med april her hos meg i Molde, dyrkningssone 3/4. Om man bor langt nord eller i kaldere innlandsstrøk, hvor vinteren varer litt lenger, kan man vente noen uker ekstra, men når det er sagt, er det i kalde klima en varmebenk har størst verdi, for lyset er jo tilnærmet det samme i Molde og på Røros.

Hurtigvoksende bladgrønnsaker

Når man skal så i varmbenken skal man satse på hurtigvoksende grønnsaker som tåler litt skygge. Man kan så veldig tett. Salat, vårløk, reddiker, spinat og ruccola er grønnsaker som fungerer utmerket. Målet er ikke at alle plantene skal vokse seg kjempestore, man satser heller på mange planter tett i tett og får på så måte en stor avling av mange små blader.

IMG_1218.jpg

Som å skaffe et kjæledyr

Vedlikeholdet av benken består av å isolere lokket på nettene, spesielt den første tiden, og senere om det meldes svært kaldt. Denne må fjernes igjen på dagen så lyset får slippe inn.

IMG_0539 (1)

På varme dager setter man opp lokket for å lufte og slippe mest mulig lys inn. En varmbenk er litt som å skaffe seg et kjæledyr man må lufte et par ganger om dagen, men  det er så gøy å se det vokser når det samtidig ligger snø ute, så man har motivasjon for å komme seg ut – dessuten varer ikke “passingen” lenger enn at man fortsatt synes det er gøy! I april/mai løfter jeg av rammen og lokket, da tåler vekstene helt fint å stå uten mer beskyttelse.

IMG_2912.jpg
Midten av april bugner det av salater, reddik og nepe.

IMG_2224.JPGSå er det fritt for å høste! Fra april er vi selvforsynt på bladgrønt fra varmbenken – og hvem kan vel takke nei til det? Jeg anbefaler alle å prøve å bygge en varmbenk, først og fremst fordi det er så gøy!

2018-11-06/ Maria Berg Hestad

(PS: om du ikke har hørt uttrykket i overskriften, kan jeg minne om at det var det “rumpnissene” i Ronja Røverdatter som uttalte. :))

2 thoughts on “Varmbenk – “vaffor då då”?

Add yours

  1. Veldig spennende! Men jeg skjønner ikke det med at du kan bruke gamle klær i varmbenken. Hvordan gjør du det?

    1. Haha. Jeg har kompostert klær tidligere, men ikke akkurat i varmbenken, jeg sier bare at det er mulig. Hvordan gjør man det? Det må være klær som består av naturfiber så klart, ikke noe fleece eller polyester med andre ord. Putt de oppi og ha på «tennvæske» (= urin). 🙂

Leave a Reply

Powered by WordPress.com.

Up ↑

%d bloggers like this: