fbpx

Seks tips til en bærekraftig kjøkkenhage

I fjor var jeg på en samling i min tidligere jobb som sivilingeniør der bærekraft stod på dagsorden. Det ledet meg inn på å skrive noe om dette her også. Nå fikk jeg endelig tid. Her er seks tips til hvordan jeg driver min kjøkkenhage på en bærekraftig måte. 

Definisjonen på bærekraft utvikling

Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.

Sagt på en annen måte –  vi skal overlevere kloden i samme stand til våre barn, slik vi arvet den av våre forelder.

Mange vil sikkert mene at å dyrke sine egne grønnsaker er i seg selv mer bærekraftig enn å kjøpe de, men det trenger ikke nødvendigvis å stemme. Også i kjøkkenhagen kan man ta lite bærekraftige valg. Jeg tror at for å gjøre bærekraftige valg bør man se til sitt nærmiljø, dyrke på de ressurser og det klima man har og se etter ressurser som i dag er regnet som avfall, for at man skal ha størst klimaeffekt. Her gir jeg mine tips.

Begrens innkjøp og kjøp kvalitet  = mindre materialer,  mindre transport, mindre avfall.

Det krever både mye materialer som er krevende for naturressurser og energi å produsere produkter. I tillegg kommer transport og frakt. Vurder om du virkelig trenger varen før du kjøper det – ikke kjøp det fordi det er billig, da er sannsynligheten større for at det raskere ender opp som avfall. Kjøp kvalitet, og kjøp bare ting du trenger – da sparer du også penger i lengden tror jeg, istedenfor å impulskjøpe varer på tilbud.

I min kjøkkenhagen er det stort sett bare frø jeg kjøper jevnlig . Jeg har et kvalitetsdrivhus jeg har kjøpt brukt, og en tunnel som jeg har byttet duk til en kvalitetsduk. Jeg kjøper litt jord på sekk for å ha til mine ompottinger, men jeg kjøper ikke jord eller gjødsel til bruk i kjøkkenhagen forøvrig. Jeg skaper tilnærmet all jord og gjødsel selv. Jeg har lite redskaper; man trenger en spade, en plantespade, ei rake og en greip, i tillegg til en hageslange. Mer trenger man egentlig ikke.

Skap et kretsløp av næringsstoffer mellom hagen og husholdningen.

Gjenbruk eget kjøkkenavfall og hage-avfall (også andres), som gir mindre transport og utslipp i forbindelse med avfallshåndtering. Jeg gjenbruker også druebeger eller godtebokser til å lage små minidrivhus til mine sådder.

Det er så mange som pakker hageavfallet sitt i plastsekker og kjører det til gjenvinninsgsstasjonen. Spør om de ikke heller kan droppe gress, løv og myke vekstdeler hos deg. Benytt de som jorddekke eller til å bygge kompostbed. Se gjerne i klippet under hvordan jeg skapte et fantastisk bed i en umulig skråning – kun basert på hageavfall, høy, tang, kvist og kvast.

Har du tilgang på å kjøpe kompost fra ditt nærmiljø – er det er godt og bærekraftig alternativ til jord på sekk.

Bokashi – klimavennlig kompostering med minimalt klimagassutslipp

Bokashi er en måte å håndtere kjøkkenavfallet sitt på, som er et alternativ til varmkompostering. I motsetning til sistnevnte, som er en forråtnelsesprosess som kan slippe ut endel metangass – som er en sterk klimagass, så er det minimalt av dette fra Bokashi. Ved bokashi-kompostering er det en melkesyreprosess som bryter ned avfallet uten oksygen, avfallet blir syret, og det dannes tilnærmet ikke klimagasser. I tillegg så har man minimalt med næringslekkasje ved bokashikompostering, da det foregår i en lukket bøtte. Vår tre-barns familie produserer et sted mellom 500 og 1000 kg matavfall i året – inkludert dorullhylser, eggekartonger og litt aviser. Det sparer vi også avfallshåndteringen som i vårt område frakter matavfallet til Sør-Sverige for å produsere nettopp metangass til bruk i transportsektoren! Vi frakter altså matavfall store avstander med søppelbiler, som antagelig går på diesel, for å lage «miljøvennlig» biodrivstoff til Sør-Sveriges kollektivtraffikk. Om dette klimaregnskapet går i pluss eller minus vet jeg ikke, men det beste er jo om man ikke skaper dette «avfallet», men heller høyakter dette som en ressurs man kan putte i et kretsløp og dyrke ny mat på.

Urin istedenfor kunstgjødsel

Jeg bruker også mye urin når jeg gjødsler i kjøkkenhagen, som er det mest miljøvennlige gjødslet som kan tenkes, som også minker presset på renseanlegget. Kunstgjødsel er ofte veldig energikrevende å utvinne. Stort energiforbruk betyr stort klimagassutslipp i dette tilfellet, og jo mer vi kan redusere jo bedre er det. Det må også fraktes store avstander og det er en begrenset ressurs vi ikke må sløse med. Også organiske, økologiske alternativer er ofte også produsert langt vekk – det aller beste for miljøet er å få til en sirkulasjon av næringsstoffer lokalt – tror jeg.

Karbonlagring

Du har kanskje hørt uttrykke «karbonlagring»? En av vår tids stor utfordringer er det at vi tar ut store mengder CO2- i fast eller flytende form fra reservoarer i grunnen, som olje, kull, gass eller torv og slipper dette ut som gass i atmosfæren, som er sluttproduktet etter forbrenning. Det er den økende konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren som er en av vår tids største utfordringer og gjør at temperaturen på jorden stiger. Om vi kan finne måter å hente ut karbonet igjen fra atmosfæren og gjøre det om til fast stoff og lagre det på en effektiv måte, kan vi reversere denne oppvarmingseffekten. Planter er jo fantastiske på dette, da de henter karbon fra luften og omgjør dette ved hjelp av fotosyntesen til fast stoff, altså plantedeler. Når disse dør komposterer de til moldstoff – som består av mest karbon. Ved å tilføre mengder med organisk materiale til jorden, så bygger man lag på lag med karbon som blir værende og blir til glede både for vekstene, som elsker å vokse i karbonrik-jord (også kalt humus eller mold), men man bidrar også til å redusere oppvarmingen av kloden.

Spill på lag med forutsetningene

Skaff et drivhus, en tunnel eller andre tak/lokk som kan skape litt drivhuseffekt og spille dine forutsetninger gode. Ikke fall for fristelsen å så alt innendørs tidlig, eller sette inn en varmovn i drivhuset – da kan det være mer klimavennlig å dyrke tomater og agurk i Spania og heller frakte de hit.  Les gjerne mer her om hvorfor ikke jeg varmer opp mitt drivhus. Sats på hardføre sorter som tåler vårt klima og lag gode mikroklima i din hage og spill på lag med de.

Men kanskje viktigst av alt – omfavn din dyrkningsglede! Lær deg å elske å tilbringe tid i hagen fordi det gir så mye mening å dyrke sin egen mat. Å se dette fantastiske kretsløpet utfolde seg foran øynene sine og den skapergleden og følelsen av å være endel av noe stort – som igjen fører til at mennesket blir tilfreds og har mindre behov for å forbruke for å bli underholdt, eller dra på lange reiser for å selvrealisere seg. Her kan du lese mer om hvordan jeg finner tid til kjøkkenhagen- hva som er min motivasjon for det.

En bonus med disse tipsene er at det blir ganske billig å drive kjøkkenhagen, når man vel har fått på plass tankegangen om gjenbruk av ressurser.

Hadde flere funnet glede i det grønne, tror jeg vi hadde levd i en mer rettferdig og bærekraftig verden.

2020-03-31 Maria Berg Hestad

Kommentarer er stengt.

Powered by WordPress.com. Tema: Baskerville 2 av Anders Noren.

opp ↑

%d bloggere liker dette: