Satser på «hard-neck»- hvitløk i år!

I år har jeg tenkt til å satse på flere hard-neck varianter av hvitløk og håper at det skal gi større fedd tilpasset en småbarnsmor med tidspress i middags situasjonen.

Hard-neck og soft-neck

Tidligere har jeg foretrukket såkalte soft-neck type hvitløk, bare fordi de har en myk hals som gjør at man kan flette hvitløkene til en dekorativ flette. Her sitter feddene i flere ringer der det vanligvis er stor forskjell på størrelsen på feddene. Hos en hard-neck er stilken hard som en pinne og det er kun en ring med fedd som sitter rundt pinnen. Feddene er derfor færre, men jevnere i størrelse og vanligvis større, håper jeg. Mange mener at hard-necks er mer hardføre sorter og blir større enn soft-neck typene i vårt klima, selv om det er mye uenighet rundt dette, det finnes store typer både hos hard-neck og soft-neck. Nå vil jeg teste dette selv og satser derfor på flere hardneck-typer i år, mest fordi jeg håper at de skal sette færre, men større fedd som er enklere å skrelle. Det vil vise seg om det blir markant bedre med hard-necks, da det jo er andre faktorer som spiller inn på størrelsen på løken enn bare hardførhet, som; størrelse på sette-fedd, gjødsling, vann, innbyrdes avstand og jordsmonn, jeg får komme tilbake til en konklusjon på det neste år.

Soft-necks jeg har prøvd

Soft- neck som jeg har prøvd er Germidour, Thermidrome, Messidor, Messidrome, Casablanca, også tror jeg Unikat også er en soft-neck.  Det er denne blandingen jeg har fra tidligere, men vet ikke lenger hva som er hva, så det er vanskelig for meg å si hvilke som er bra og mindre bra, men visstnok skal Thermidrome være en av de mest hardføre soft-necks. Min erfaring tilsier at denne er en av de største. Vallelado skal også gi gode resultat her i Norge, så jeg kommer derfor til å dyrke disse to soft-neckene som sammenligning.

De sortene hard-neck jeg har dyrket i år, som er gamle kulturarvesorter, gav de desidert største og fineste løkene – det er klart jeg må utforske det videre!

Hard-necks jeg har prøvd

Jeg var så heldig å få noen fedd av Sibirisk Rød og Alexandra ifjor høst. Disse er dessverre ikke i kommersielt salg, men er mulig å få tak i, dog som matløk, ikke som sertifisert settehvitløk. Det er altså ikke uten risiko man setter disse løkene, men jeg tar sjansen – jeg kan ikke uten videre anbefale deg å gjøre det, med mindre du er ganske vågal med din jord du også.

Jeg har også dyrket hard-neckene Dukat og Unikat, som er tilgjengelig kommersielt, men uten like godt resultat.

IMG_5397 (1)
En hard-neck, Alexandra, dyrket 2018.

Jeg opplever at lagringsegenskapene har vært god hos alle jeg har dyrket og holder generelt i inntil et år. Jeg skiller heller ikke så mye på smak, da de havner i matlaging alle som en. Nå er det størrelsen jeg er ute etter.

Her er sortene jeg planlegger å sette i år, 2018:

Hard-necks:

  • Sibirsk Rød, (fra egen avling)
  • Alexandra  (fra egen avling)
  • «Fengsels-hvitløk», ukjent type, men hardfør (fra Vestoppland Fengsel, avd. Valdres, usertifisert.)
  • Estisk Rød, (fra Efferus, usertifisert)
  • Avrö, (fedd fra Kvann; Norwegian Seed Savers)

Soft- necks:

Til slutt en kuriøs hvitløk, som egentlig ikke er en hvitløk, men mer i slekt med kepaløken, men som er en av de største «hvitløkene»:

  • Elefanthvitløk.

Om du lurer på hvordan du skal dyrke hvitløk og når den skal settes, kan du lese her. Bli selvforsynt på hvitløk! 

Kanskje viktigst av alt er å sette bare store fedd. Store fedd gir stor løk, og mye gjødsel og vann hele sesongen er kritisk for hvitløk som har grunne røtter, men elsker vann og næring.

Har du andre favoritter, eller soft-necks som jevnt over gir jevnstore fedd, så tips meg gjerne om hvilke.

2018-08-20 Maria Berg Hestad

IMG_5897

Reklamer

Kommentarer er stengt.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: