Skap litt drivhuseffekt – dyrk under tak

Å dyrke under tak er helt uvurderlig for å lykkes med å ha mye grønnsaker over en lang sesong her i vårt klima. Med “under tak” mener jeg under noen form for glass eller plast som slipper igjennom lys, men beskytter mot elementene som temperatur så vel som vær og vind. Det skaper en litt beskyttet atmosfære som er så viktig for vekstene, eller drivhuseffekt som det også kalles. Her forklarer jeg litt teori bak drivhuseffekten, uten å bli for teoretisk håper jeg, men litt bakgrunnskunnskap skader ingen. Vil du hoppe rett til hvordan jeg skaper drivhuseffekt på ulike måter, scroller du nedover til “plastkasse med lokk”.

Drivhuseffekten

Drivhuseffekt er helt enkelt forklart at en barriere, som et glass, plast eller gass, slipper igjennom lys med langbølget stråling. Når strålingen reflekteres på bakkenivå, blir det til kortbølget stråling som ikke slipper ut av barrieren, men blir fanget inne under den. Derfor blir det en økning i temperatur i et drivhus fremfor utendørs, fordi man akkumulerer varme.

På dagtid kan det bli veldig varmt i et drivhus, men på nattestid skiller det ikke så mye på målt temperatur inne og ute, men følt-temperatur derimot, er det enorm forskjell på. Følt temperatur er summen av temperatur, lufthastighet og stråling. Du har sikkert selv følt hvor mye kaldere det blir når det blåser, når vi blir våte, eller når det blir en klar nattehimmel. Slik opplever planter det også.

Fenomenet frossen frontrute

Du har kanskje også lagt merke til fenomenet når frontruten på bilen er frosset, selv om det verken er målt eller meldt minusgrader nattestid. Sidevinduene på bilen derimot er isfri. Dette har med orienteringen av frontruten mot himmelen. En svart himmel stjeler energi (varme) fra flater som peker oppover. Sidevinduene peker mot varmere flater på bakkenivå, for eksempel en varmere husvegg, og vil dermed ikke fryse, selv om målt temperatur rundt bilen er helt lik, slår det ut helt annerledes kun på grunn av orienteringen. Beklager, men nå dukker sivilingeniøren opp i meg. Jeg vil bare påpeke verdien av en barriere. En plastduk for eksempel vil skape en barriere mot dette strålingstapet og beskytte vekstene under den mot frost på kalde, klare netter. Å fryse til is betyr døden for mange vekster, derfor vil dette forlenge dyrkningssesongen opptil flere uker, for ikke å si måneder, i hver ende av sesongen.

Jeg vet ikke eksakt hva det vil utgjøre i følt temperatur å fjerne vind, regn og strålingsvarmetap, men jeg ser at det er en forskjell på liv og død. Mens nesten alt dør på friland på høsten, overlever et helt batteri av vekster i drivhus og tunnel gjennom hele vinteren, uten noe tilleggsvarme, bare fordi de har en beskyttende atmosfære mot elementene.

Regulere fuktigheten

Et tak beskytter også mot noe annet helt åpenbart: regn og snø. Både snø og slagregn i kombinasjon med vind kan knekke plantene. Et snødekke kan virke isolerende på noen vekster som står i kjøkkenhagen, som rosenkål, pastinakk og gulrot, men har man vekster med mykere grønne blader med myke stilker, vil disse vanligvis råtne av det kalde og fuktige miljøet. Under tak kan man regulere fuktigheten på en mye bedre måte.

Større jo bedre

Man kan skape drivhuseffekt i nesten hva som helst, så lenge det er relativt tett og slipper lys inn. Men jo større volum man får under taket jo jevnere klima vil man oppnå. I et stort drivhus vil man ha plass til mer termisk masse, altså masse som kan ta opp og avgi varme. Et stort jordvolum i et drivhus vil bli oppvarmet ila dagen, og vil avgi denne varmen om natten. Man vil derfor ha et mer glidende temperaturforløp enn i et lite volum. Har man et lite volum, vil temperaturen innenfor og utenfor være tilnærmet momentant lik, fordi man ikke har lagret noe særlig varme på innsiden. Jo større volum per utvendig overflate, jo tregere går dette varmetapet og temperaturutlikningen mellom ute og inne.

Termisk masse

Gode kilder til termisk masse er tunge materialer. Stein og vann kan oppta mer varme enn luftig og lett jord. Tiltak for å skape termisk masse i et drivhus kan være å ha svarte vanntønner som tar til seg mye varme ila dagen og avgir dette på natten. Steiner på jorden, eller steinbelegning i gangene kan gjøre samme nytte. Det er som regel plassmangel i et drivhus, så der man kan få tunge masser inn som også tjener en annen funksjone, er det best.

IMG_4735.JPG
Jeg har teglstein i gangene i drivhuset, som gir verdifull termisk masse som regulerer temperaturen, så det ikke blir for varmt på dagen og kaldt på natta.

Plastkasse med lokk

Den enkleste formen for minidrivhus er enkle bokser av plast. I dette innlegget, Minidrivhus av godteboks, er det link til video om hvordan jeg lager et minidrivhus av en godteboks, til mine tidlige sådder på våren. Samme prinsipp kan man benytte på en større type plastkasse med lokk, for eksempel SmartStore-kasser, men istedenfor å skjære av hjørnene på kassen skrus flere drenshull i bunnen.

IMG_4322 (1).JPG
Godtebokser blir til minidrivhus. Lokket kommer av når det blir varmere og det har spiret. Mest fordelaktiv til vår-sådden.

Her kan du se hvordan jeg lager en salatbar i en plastkasse av bokashi-kompost Lag en salatbar-jordfabrikk. , og her om hvordan jeg høster i denne En sånn kan man like fint lage på våren som på høsten, men på høsten må man sette av større volum over jord, da man er avhengig av å ha på lokket hele tiden da det blir bare kjøligere og kjøligere.

IMG_4376.JPG
Salatbaren gir et forsprang på sesongen. Vi høster allerede reddiker 5.mai.

Lokk til treramme

Jeg bygger enkle lokk av lekter og byggeplast/drivhusplast som jeg kan legge på trerammer, enten snekrer jeg en selv, men enklest er å bruke pallekarmer fordi de er så enkle å flytte på. Her kan du se en enkel beskrivelse av hvordan jeg bygger et slikt lokk, Bygg et enkelt lokk til pallekarm

IMG_4823 (1).JPG

Du kan også se i denne videoen hvordan jeg skaper en enkel beskyttelse for løk som er satt tidlig, av enkle el.rør og en bit plast.

Tunnel og drivhus

Når man skal skape drivhuseffekt er det vel nettopp drivhus man tenker på, og som sagt er det det beste å ha stort volum, så det er nettopp disse som gir det aller beste klima for vekstene. Men også dyrkeren trives best med dette fordi en selv får plass og får en mye bedre opplevelse når man skal ut  og høste litt salat til tacoen i snø og blest en iskald fredagskveld i mars. Da er det godt å komme innenfor døren på drivhuset og kjenne den enorme forskjellen det utgjør. Jeg tilfører ingen kunstig oppvarming av mine drivhus eller tunnel, da mener jeg vinningen går opp i spinningen i forhold til å dyrke på en klimavennlig måte.

IMG_3355.JPG
Tidlig i april er det full aktivitet i det uoppvarmede drivhuset mitt, forkultur i høyden og grønnsaker for tidlig ferskkonsum på bakken.

Mye plast?

Det er desverre litt mye plast, men det er ikke et alternativ for meg å benytte glass nå. Glass er tungt å bygge med og krever sterke konstruksjoner, og er dessuten ikke like trygt i en barnefamilie. Jeg har også et lite drivhus som jeg kaller Chili-kirka, hovedbildet. Dette har jeg laget av gamle vinduer fra vår og naboens utskifting av vinduer. De er skrudd i hverandre i hovedsak, og jeg har benyttet koblede glass, som er åpnet opp, som tak. Ulempen med dette huset er at det er av enkle glass – jeg må derfor passe ekstra på når barna leker i nærheten av dette.

IMG_0347 (1).JPG

Med et drivhus eller tunnel er det også enklere å lykkes med varmekrevende vekster som tomat og agurk, men for meg er det den stor nytten på vår, høst og vinter som er det mest verdifulle.

IMG_4899.JPG
Varmekrevende vekster som tomat stortrives i varmen i drivhuset sommerstid skapt av drivhuseffekten.

Skap litt drivhuseffekt du også og redd jorden littegrann ved å dyrke din egen klimavennlige mat, uansett klima!

2018-08-24/ Maria Berg Hestad

Comments are closed.

Powered by WordPress.com.

Up ↑

%d bloggers like this: