Løvetann som jorddekke i kjøkkenhagen?

 

Jeg får mange spørsmål og bekymringer fra folk som ikke tør benytte plengress verken i kompost eller som jorddekke på denne tiden fordi det inneholder så mye løvetannfrø. Jeg har benyttet løvetann som jorddekke og i kompostbed i mange år, og synes jeg får maks ut av det. Her deler jeg mine tanker og min strategi rundt dette.

Som utgangspunkt så vil jeg ta vare på alt organisk materiale i egen hage så vel som i naboens hage. Det er rett og slett det enkleste og mest bærekraftige jeg kan tenke meg. Næringsstoffene blir værende her og sirkulerer i et kretsløp i min kjøkkenhage. En god grunn er at jeg slipper å dra å kjøpe både jord og gjødsel om jeg gjenbruker alt som vokser her. Ugresset er viktig fordi det produserer verdifull grønnmasse av næringsstoffer som ellers kan gå tapt, men man bør ha et bevisst forhold til hvordan man benytter det, for man vil ikke at ugresset skal få rotfeste i kjøkkenhagen.

Frø daler fra himmelen

Noen ser på løvetann som sin fiende, og luker plena si fri for den. Både hos meg og naboene vokser det haugevis med løvetann i plena og i skråningene. Den vokser langs veiene og i alle hagene bortenfor. Løvetannens frø sitter på de fjærlette grå fnuggene som virvler avsted med vinden og kommer dalende ned fra oven i enhver hage i disse tider. Om man fjerner alle løvetann-røtter i plena si i år, så inneholder jorda mengder med frø fra tidligere år, så kvitt de blir man ikke – like greit å endre innstilling og strategi først som sist.

Viktig for pollinatorene

Jeg synes løvetann har en naturlig plass i hagen, den er en viktig næringskilde for bier og humler tidlig på sesongen. Og den er god på å finne næring der lite annet vil vokse. Det er mange grunner til å ha et avslappet forhold til løvetann. Men i kjøkkenhagen vil jeg helst ikke ha den. Den stjeler lys, næring, vann og plass fra grønnsakene. Det betyr derimot ikke at jeg skyr den når det kommer til å benytte den som jorddekke eller i kompostbed.

Løvetann med frø

Nøkkelen til å kombinere kjøkkenhage og løvetann, samt annet ugress, er veien om jorddekke. Jeg dekker alle mine bed med organisk materiale, da vil løvetannfrøene som kommer dalende fra himmelen, ikke finne bar jord å spire i. De kommer til å ligge i dvale og vente på at forholdene blir riktig, så om jeg begynner å grave i bedet, så kommer de opp til overflaten og vil spire om jeg tillater det. Men det gjør jeg jo ikke: for jeg fortsetter å dekke, samt at jeg forsøker å unngå å grave så langt det går, og da vil frøene synke lenger og lenger ned i bedet og vil aldri se dagens lys, i prinsippet. Nå hender det jeg må grave litt, der jeg graver ned bokashi for eksempel, men da passer jeg på å dekke til jorden så ikke noe rekker å begynne å spire. Min jord er proppfull med ugressfrø, men det gjør ingenting, fordi jeg lar den ikke stå bar lenge nok til at noe rekker å spire og vokse seg stort nok til å utgjøre noen trussel.

img_0056-1
I gangene inntil noen av bedene mine vokser det løvetann som rekker å sette frø før jeg finner tid å slå gresset eller luke. Men jeg er ikke så urolig for at de skal finne steder å spire i potetbedet som ligger i fremkant, som er dekt av et tykt lag med tørt løv. 

Løvetann med røtter

Jeg får selvsagt noe løvetann her og der i kjøkkenhagen, oftest i overgangen gang/bed der jorddekke vanligvis et tynnest. I gangene er det hard jord og jeg må ofte bruke redskap for å få opp hele rota, og det vil man helst, ellers fortsetter rotstumpen som står igjen å vokse. Om det dukker opp løvetann i bedene derimot, noe det sjelden gjør, så er det lett som en plett å løsne rota og nappe den opp hel, fordi jorden er så porøs – takket være jorddekke!

Røtter til tørk

Når jeg luker legger jeg løvetann-plantene med rota så luftig som mulig til tørk et sted i nærheten, gjerne stående på hodet med rota rett til værs, se bildet under. Er det tørt og sol, legger jeg de rett oppå jorddekket som blir en veldig tørr overflate.

Jeg setter de store plantene på hodet, så roten tørker fort ut.

Er det vått vær så trenger de lenger tid på å tørke, da legger jeg de på en stubbe, helle, stein eller henger de til tørk over ei grein i pæretreet, alt ettersom hva som er nærmest. Det går ikke lang tid før det er knusktørt og dødt og kan benyttes som vanlig jorddekke, eller slenges i komposten eller kompostbedet, det blir til jord på noen få uker i høysesong. Det kan virke som at selv om blomsten er gul når man luker de, så utvikles frøene likevel, som man ser av bildet over. Jeg vet ikke om frøene er modne og kan spire, det er meg egentlig likegyldig, fordi jeg lar ikke jorden stå bar for de til å spire.

Unntaket

Det er noen få grøder jeg sår direkte på friland, som gulrøtter, pastinakk, erter og bønner. Da må jeg la jorden stå bar en stund slik at grøden får spire. Da kan jeg få  ugress som spirer. Da har jeg følgende valg. Jeg kan velge å la jorden stå bar litt før jeg skal så, slik at jeg lokker ugresset til å spire først som jeg så enkelt drar gjennom jorden med lukeskyffel, en tørr og solfylt dag. Da vil spirene røtter kappes eller vendes opp i luften og snart tørke ut i solen. Da er det tid for å så i bedet. Alternativt så sår jeg allerede vinterstid, og da kan jeg ikke gjennomføre plan A, fordi ingenting spirer på lang tid. Derimot så spirer vanligvis alltid ugresset først på våren, om jeg er tidlig ute kan jeg luke det før gulrøttene spirer. Dessuten så sår jeg i rader og dekker i mellom, slik at det er kun i radene med gulrøtter og pastinakk jeg må gjøre denne jobben, og det er overkommelig.

Oppsummering

  • Få på plass jorddekke som prinsipp og hold deg til det i de bedene det er innført. Da blir ikke frøugress noe problem, verken løvetann eller annet.
  • Bruk gress med løvetannfrø med god samvittighet som jorddekke, frøene finner bedene dine uansett. Husk at bar jord alltid vil invaderes av ugress og må lukes hyppig, uansett hvor ugressfri den var til å begynne med.
  • Legg ugress med levende røtter til tørk i solen til det blir knusktørt, så blir det helt uskadeliggjort og kan behandles som annet hageavfall.

Det vokser altså løvetann i min kjøkkenhage, men dog nesten ingenting i bedene mine, tross jeg har vært flittig bruker av løvetann-gress i mange år. Jeg dyrker grønnsaker og mat på løvetannen, jeg ser den som en ressurs og ikke en fiende og jeg kan slappe av når barna plukker en hel bukett med grå skyballer og blåser de utover kjøkkenhagen.

Vil du lese mer om alle fordelene med jorddekke, så se her; Jorddekke

Jeg benytter gjerne løvetanngress som fyll i mine kompostbed, som du kan lese mer om her: Spar jord og plass med kompostbed av pallekarmer

NB: I Molde kaller vi løvetann for Poppeloppe- hvordan går det an å ikke like noen som heter Poppeloppe?

30.05.2018/ Maria Berg Hestad

img_0083

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: