Lag en salatbar-jordfabrikk

Jeg benytter en gammel plastkasse med lokk til å lage en jordfabrikk av bokashi-kompost, men som med alt organisk materiale jeg komposterer, så liker jeg å dyrke i det direkte. Da slipper jeg at det opptar unødig plass. Her forteller jeg hvordan jeg lager en salatbar på jordfabrikken til verandaen. 

Den store fordelen ligger i å få startet tidlig med å så – og det sørger plastboksen, som er et lite minidrivhus for. At den produserer jord av bokashi samtidig, er er ren bonus. Dette er også et perfekt prosjekt å bruke til å lære barn om livets kretsløp: om mikroorganismene som bryter ned matavfall, som så blir mat for plantene, som blir mat for oss! Og hele prosessen kan vi se foregå i denne plastkassen.

Om du nå tenker: Bokashi- what? – så trenger du ikke kompostere ved hjelp av Bokashi for å bygge denne salatbaren, du kan vel så gjerne benytte annen kompost eller kjøpt jord.

Denne jordfabrikk-salatbaren ble anlagt 23.mars. Slik ser den ut 16.april. Den står på en stubbe på plena som ikke enda viser antydning til å vokse. Et verdifullt forsprang på våren får man med å starte å så i en slik kasse. 

Slik gjør du: 

Utgangspunktet er en oppbevaringkasse i klar plast med lokk, jo større jo bedre, min måler 35x50x40 cm. Ikke velg en med hull i lokket, for da vil det regne for mye vann inn i kassen. Denne blir både jordfabrikk og minidrivhus. Vi har mange slike til å oppbevare sesongklær i, men fra tid til annen blir de ødelagt, og da får de avslutte sin karriere som jordfabrikk-salatbar.

  1. Lag noen hull i bunn av kassen, for eksempel ved å skru en skrue eller benytte en skarp kniv som du vrir sakte rundt for å lage sirkulære hull. Noen bruker borr, men jeg synes det oftere blir sprekker i plasten da.
  2. Lag noen hull også oppe langs kanten så det sipper luft inn. Eventuelt kan du legge en liten kile i lokket, så det blir en liten luftspalte, men pass på så lokket ikke flyr ivei.
  3. Begynn med et lag med jord i bunn, 5 cm. Du kan benytte gammel pottejord fra i fjor eller posejord, men aller helst kompost. For å omdanne bokashi må man tilføre noe «frisk» jord med mikro-organismer i. Om du ikke har kompost, let i hagen, er det meitemark er det et sikkert tegn, kun noen få never er nok for å få prosessen igang. (Har du ikke bokashi, så kan du fylle hele kassen med plantejord eller kompost i bunn.)
  4. Fyll så i et lag med bokashi som du blander litt med jordlaget i bunn. Legg så et nytt lag jord med mikroorganismer over bokashilaget, og bland for å få god kontakt.
  5. Fyll deretter på med et 10 cm tykt lag med plantejord, eller så mye at det gjenstår ca. 10 cm opp til kanten på kassen. Plantene trenger dette luftlaget å vokse i. Denne plantejorden kan være ferdig omdannet bokashijord (f.eks fra en tidligere salatbar) eller du kan kjøpe ferdig plantejord på sekk.

Jeg pleier å benytte 1/3-del bokashi, 1/3-del gammel jord og 1/3-del ny frisk kompostjord med mikroorgansimer fra kjøkkenhagen, det pleier å gi en god proporsjon.

Tid for å så hardhauser

Nå er det klart for å så, selv om du bor i Finnmark eller på Dovre og det er metervis med snø i hagen, skal du ikke la deg skremme. Lyset er godt nok for planter til å vokse nå, og det er endel hardhauser i grønnsaksriket som vil trives i denne kassen, selv om det blir nattefrost. Det er vinden i kombinasjon med kulden som tar knekken på småplantene. Vind får de beskyttelse mot oppi denne kuvøsen, og forutsetningen for å spire blir dobbelt så god. Kanskje spirer de ikke enda, men vil sannsynligvis gjøre det senere når de synes det er dags. Hva har du å tape? Noen frø? I verste fall kan du så noen nye når det blir varmere, men ville det ikke vært fantastisk om det lykkes?  Det er jeg nemlig  sikker på at det vil – også for deg som bor mest ekstremt.

De plantene du skal satse på er blant andre:

  • Spinat*
  • Salat
  • Vårløk
  • Hagemelde
  • Ruccola
  • Grønnkål
  • Reddik

(*Spinat har jeg hørt kan være en utfordring i nord hvor det er så lange dager, men jeg utfordrer deg i nord til å prøve! Skal du lykkes, så er det nå, før det blir for lange dager.)

I hovedsak alt som vi spiser for bladenes skyld er verdt et forsøk å prøve. Jeg vil tro at også sukkererter går fint å så nå for de aller fleste, om du heller vil ha en liten busk på verandaen. Om du bor vindutsatt til så velg de lave sortene.

Jeg anla denne kassen 23. mars her i Molde i sone H3/H4. Det har vært flere frostnetter etter det og jordoverflaten har frosset til is. Det ser ikke ut til å ha skadet frøene som spirer kjempefint. Se bildet under.

Sår tett

Jeg sår i tette rader, fire eller fem rader får plass på 35 cm hos meg, litt avhengig av hva jeg vil så. På bildet over har jeg sådd fra venstre salat, reddik, spinat og reddik igjen. Tanken er at reddiken skal bli høsteklar først. Når den er ferdig høstet så gir det plass til de andre som kan vokse seg større og bli en salatbar til tjeneste gjennom lang tid. Om du lager en ny kasse ett par ganger til gjennom sesongen, med en måneds mellomrom,  så kan du ha salat til eget bruk gjennom hele sesongen til frosten kommer igjen! Når jorden er så full av næring som den er med bokashi, så orker vekstene å levere blader gang på gang, samt å vokse så tett, men det er alfa og omega at jorden er næringsrik. Har du ikke begynt med Bokashi enda, så anbefaler jeg deg å gjøre det. Du finner mye informasjon om dette her: BokashiNorge

Jordfabrikk som opplæring

Plastkassen blir som et lite vindu der vi kan titte inn på det som foregår. Enda kan vi tydelig se at det fortsatt er matavfallet vårt som ligger i et lag i kassen. Med bokashi så ser nemlig matrestene likedan ut etter at de har gjennomgått prosessen. Vi kan dermed følge med på at vårt matavfall blir til jord, og vi kan se røttene til plantene som etter hvert trekker ned i jorden. Perfekt for å lære barna om kompost og livets kretsløp, hvorfor ikke foreslå at barnehagen eller skoleklassen til barna lager seg en slik kasse?

Oppfølging og høstemetoder

Sett kassen med lokket på, da bevarer du fukten i kassen, på et lyst sted til det spirer. Nå tar solen godt, så om du setter den i full sol, så må du passe på å lufte så det ikke blir brennhett i den lille kassen, for da kan spirene svi. Når det blir varmer i været tar jeg av lokket helt, eller når vekstene stanger i lokket. Så må du huske å vanne om det blir tørt.

Så fin kan salatbaren bli, med blader i ulike farger som står tett i tett. Fra venstre mainepe, hjertesalaten Intred, persille og rød og grønn plukksalat.

Når jeg høster så har jeg to metoder:

  1. Jeg høster ved å klippe ønsket mengde salat av raden så det står igjen noen centimeter av plantene. Da vokser de ut igjen. Dette kan man gjøre opptil tre ganger før de gir seg.
  2. Eller jeg høster blad for blad ved å ta de ytterste bladene fra hver plante, og la midten stå igjen. Det er den metoden som gjør seg best rent estetisk, da det vil være mer jevn høsting, det er dog litt mer dillete.

Variant

Man kan også istedenfor å dyrke den som en salatbar, benytte kassen til planteoppal/forkultivering av planter. Det vil si at du sår plantene her, men løfter de ut når det blir varmere og planter de ut på friland eller i større potter alt ettersom hva du vil spise, om det ikke er sommerblomster du vil ale opp?

Verdifull og tilgjengelig

Jeg som har en så stor kjøkkenhage på 300 kvm synes også det er kjekt å ha akkurat en slik salatbar jeg kan høste noen blader til brødskiva, lett tilgjengelig rett ute på verandaen. Nå håper jeg at også du fikk lyst til å lage din salatbar av en gammel plastkasse, og kanskje også begynne med bokashi? Lykke til.

16.04.2018/ Maria Berg Hestad

Reklamer

En kommentar om “Lag en salatbar-jordfabrikk

Legg til din

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: