Bokashi på vinteren

Mange lurer på hva jeg gjør med Bokashi`n på vinteren. Spesielt hva jeg gjør med overskuddet av bokashivæsken, samt hvor tømmer man bøttene når det ikke går an å grave eller blande Bokashi med jord. Om man da har bare to Bokashi-bøtter blir disse fort fulle og har behov for å tømmes; hva gjør man da når bakken er bunnfrossen?

Majonesbøtter til unnsetning

Det er veldig praktisk med rist og tappetut for bokashivæske på de originale bøttene. Bokashivæsken er så kjærkommen som gjødsel på vår, sommer og høst. Men på vinteren er det ingenting som vokser og jeg har ikke behov for gjødselvann. Da synes jeg det er vel så praktisk med vanlige bøtter med lokk, og de aller beste bøttene er gratis – majonesbøtter! Istedenfor å separere ut bokashivæsken, så legger jeg heller opprevne aviser i bunn av bøtta for å samle opp bokashivæsken. Jeg komposterer også servietter og annet tørkepapir, samt eggekartonger som suger opp litt væske i bøtta om innholdet skulle være veldig vått. Dette synes jeg fungerer utmerket, og jeg slipper å stå der med litervis med bokashivæske på vinteren som jeg ikke vet hva jeg skal gjør med.

For å skaffe deg majonesbøtter, hør med nærmeste gatekjøkken eller cateringfirma, eller i nærmeste matbutikk som lager ferske salater med majones, bøttene blir bare kastet. Jeg har også forsøkt vanlige bøtter med lokk de selger for 20-40 kr i butikk, disse synes jeg ikke er tette nok. Majonesbøtter er mye bedre. Lokket sitter som støpt, og man trenger ikke være urolig for at lokket faller av om noen skulle komme borti å dulte en bøtte overende. Jeg har også en bøtte som det har vært frityrolje i, den akkurat like bra, så det må ikke være akkurat majones så klart, jeg vil anta at har det vært mat i den så er det høye krav til at de skal holde tett – og det er det vi er ute etter!

Jo fler jo bedre

Jeg har ca. 20 majonesbøtter i omløp, samt to originale bøtter. Vi har tre barn, samt jeg komposterer både tørkepapir og eggekartonger så det blir endel avfall fra kjøkkenet. Vi fyller omtrent 2-3 bøtter med matavfall i uken, som videre må stå i 2 uker til fermentering. Det vil si det står alltid rundt 4-6 bøtter å fermenterer om gangen. Med mange bøtter får jeg litt spillerom og trenger ikke å tømme bøttene til enhver tid for å frigjøre bøtter. Jeg har følgende rutine:

  • Når bøtta er full på kjøkkenet skriver jeg datoen to uker frem i tid, slik at jeg20171114_100552enkelt kan skille ut de som er ferdig.
  • Så bærer jeg den ned på vaskerommet, der vi har litt varm lagringsplass. Her får den fermenter i to uker. Det kan som nevnt bli opptil seks bøtter som står her samtidig, og det er godt å få de ut av kjøkkenet. Dette er også på vei ned til hagen, så jeg flytter de ett skritt nærmere dit de skal til slutt. Det blir noen kilo i året, så det er dumt å flytte de unødig synes jeg.
  • Når jeg setter fra meg en ny bøtte på vaskerommet ser jeg over de bøttene jeg har der; de som er ferdig setter jeg dermed utenfor kjellerdøren, for at det ikke skal oppta for mye plass innendørs. Bokashi tåler fint å bli kald og fryse så lenge den er fermentert ferdig, så her blir bøttene stående i små tårn til jeg går forbi og plukker med meg noen som blir med ned i kjøkkenhagen.

Nede i kjøkkenhagen lar jeg de stå enten der jeg planlegger å grave ned en bøtte eller to når tælen slipper, eller så tårner jeg de opp der det er plass. Om jeg trenger å frigjøre bøtter og bakken en frossen, fyller jeg en dobbel søppelsekk som jeg setter i et gammelt søppelspann.

Bokashi på vinteren
I et gammelt søppelspann fyller jeg en dobbel søppelsekk, altså to lag, med bokashi på vinteren for å frigjøre bøtter

I bunn av sekken legger jeg lag med løv eller aviser for å samle opp eventuell bokashivæske, og fyller i bokashi lagvis med løv til sekken er full. Jeg lager noen luftehull i plastsekken og drenshull, før jeg snurper igjen sekken for å hindre skadedyr i å komme til. Jeg bor i tettbebygd strøk med rotter i omløp, men har ikke opplevd de har forsøkt å ta seg inn i bokashisekken, skjærer kan være et større problem om de får komme til å hakke i sekken. Løv og bokashi blir ikke til jord like fort som jord og bokashi etter min erfaring, og på vinteren skjer det egentlig ingenting, men som oppbevaringskombinasjon er det gull. Jeg passer imidlertid på å tilføre jord til sekken så snart det blir tilgjengelig, eller graver innholdet ned i jord så snart som mulig på våren. I drivhus og tunell tiner jorden ofte allerede i februar her hos meg, så da kan jeg begynne å fylle bøttene rett i jorden her. Det holder derfor gjerne med en dobbel søppelsekk for å ta unna bokashien i tæle-tid. 

Om jeg har pallekarmer ledig så kan disse benyttes istedenfor plastsekker. Jeg fyller i bokashi og løv lagvis og topper med mer løv og legger på et lokk. Dette blir en god grunn for et nytt kompostbed som du kan lese mer om her; Spar jord og plass med kompostbed av pallekarmer

Mindre stress

Med mange majonesbøtter i omløp går det mellom 1- 2 måneder mellom hver gang jeg må frigjøre bøtter, noe jeg synes er veldig fint da det er et stressmoment mindre i hverdagen. Så jeg oppfordrer deg også til å høre med nærmeste storforbruker av majones, kanskje blir de også glad for å kunne gi bort sine majonesbøtter til deg!

 

 

Reklamer

2 kommentarer om “Bokashi på vinteren

  1. Bokashi er helt knall! Hadde mye mer matavfall før vi begynte med bokashi, for ved overgangen ble vi sååå mye mer obs på kasting av mat. Resultatet er at etterfermenteringen står i alt fra 3-5 uker avhengig av hvor lang tid vi bruker på å fylle forrige dunk. Det går mye frukt og grønnsaker her, så avfallet består i hovedsak av skrell og skrotter fra disse. Vi bruker flergangskluter og ikke papir, så ingen papirrester i bokashien. Mulig vi sparer mye volum på det 🙂 Har dog nå på senvinteren problemer med hvor jeg skal gjøre av neste bøtte, så da skal jeg jammen prøve søplesekktrikset ditt 🙂

    Liker

Kommentarer er stengt.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: