Bli selvforsynt på hvitløk! 

Denne fantastisk smaksrike grønnsaken, (eller er det en urt?) er helt uunværlig i et hvert kjøkken, håper jeg! Jeg går aldri lei lukten av hvitløk som blankes sammen med litt olje eller smør i en panne – en perfekt start på enhver saus, suppe eller gryte. Også er det en så utrolig takknemlig vekst å dyrke! Vi har ikke kjøpt hvitløk på tre år, alt kommer fra egen hage. Her deler jeg mine tips for å bli selvforsynt med hvitløk!

Settes på høsten

Man setter hvitløken på høsten, året i forveien. Jeg pleier å gjøre det i oktober/november. Man vil at hvitløken skal rekke å danne røtter før vinteren, men ikke vokse så mye at det grønne titter over jord. Da tåler den vinteren best. Dette vil variere avhengig av hvor du bor i landet.  Men noen ganger blir vinteren så mild her at hvitløken vokser og titter opp med grønne spirer gjennom snøen. Det pleier å gå bra likevel, men best om det unngås. Derfor bør man ikke sette den for tidlig.

 Som et svangerskap

Det tar ca. 280 dager for en hvitløk å bli ferdig. Det er ca.9 mnd og 10 dager, omtrent som en graviditet altså. Settes den i begynnelsen av november er den altså høsteklar i begynnelsen av august. Det er ikke lurt å vente for lenge med å ta den opp, fordi da kan det ytterste skallet åpne seg for å slippe feddene. Resultatet blir da at hvitløken lagrer dårligere. Jeg som vil være selvforsynt med hvitløk hele året, må derfor passe på å høste i tide. Månedsskiftet juli/august er vanligvis ett bra tidspunkt, men jeg pleier å høste tidlige hvitløker allerede i mai og fremover for å spise fersk, og det gir meg samtidig en pekepinn på hvordan tilstanden er.

Så hvor starter man? 

Man trenger hvitløksfedd. Det beste er å kjøpe fedd beregnet for å sette, altså setteløk. Det har de på hagesenter og på nett. Man kan sette de fra matbutikken, men da vet man sjelden hvilken sort det er og om den i heletatt vil spire. Senere kan du sette dine egne fedd videre, og du trenger egentlig aldri å kjøpe mer hvitløk! (På mitt lokale hagesenter, en stor kjede, hadde de ikke settehvitløk i år. Jeg fikk høre at det er noe de tar inn på våren. Så trist!)

Bokashi både i originalbøtte og i majonesbøtte, benyttes til å gjødsle jorden før hvitløken settes.

Du trenger videre ett stykke jord som er klart for planting. Jorden bør være godt drenert, blir det stående vann så kan hvitløken råtne. Jeg har plantet i tung leirjord og fått hvitløk ut av det, så lenge den er drenert, men dess bedre jord dess større hvitløk. Hvitløken er ganske næringskrevende, så man bør grunngjødsle jorden før man setter. Jeg benytter gjerne bokashikompost som jeg graver ned rett før jeg setter hvitløken.

Så drar jeg opp tre renner i bedet med ca.30 cm avstand, det går altså tre rader i ett bed som er en meter bredt. Her legges feddene med en avstand på 10-15 cm. Løker skal generelt settes 2-3 ganger sin egen høyde, dypt. Det vil si at ett fedd på 2-3 cm skal settes, med toppen opp, mellom 5-10 cm dypt. Når man drar opp fårer som jeg gjør, blir ikke dette eksakt, det tror jeg ikke har så mye å si. De aller fleste løkene kommer opp hos meg uansett.

Det blir plass til tre rader med hvitløk på en meters bredde. Settes 5-10 cm dypt. 

Jeg pleier å legge på ett litt luftig materiale som jorddekke gjennom vinteren, en blanding av gress og løv er fint. Hvitløksspirene klarer å bryte seg gjennom det meste, men det er greit å ikke kle jorden med ett for kompakt dekke. Dekket både isolerer, hindrer erosjon og gjødsler jorden.

På våren når hvitløken setter fart trenger den mer gjødsel, jeg gjødsler da med tissevann/gullvann, samt at de får ett nytt lag gress når det blir tilgjengelig. Hvordan jeg løser det rent praktisk å gjødsle med gullvann kan du lese her: Hvorfor du bør gjødsle med ditt tiss

Det er mai og på høy tid å gi hvitløken mer gjødsel

Hvor stort trenger det være for ha nok hvitløk for ett år?

Det er svært vanskelig å si noe om hvilket behov andre har, man må rett og slett tenke etter selv. Hvor mye bruker man omtrent per uke, også får en gange opp.

Men for å gi en pekepinn på hvor mye vi dyrker, så setter jeg 6×3 løpemeter med hvitløk. Det utgjør omtrentlig 150 fedd som tilsvarer cirka 15 hvitløker. Da får vi ca.150 hvitløker, tilsvarende ca. 1500 fedd, da ett fedd utvikler seg til en ny hel hvitløk. Da har vi rikelig til vårt forbruk. Jeg forsøker å knø ned minst ett par fedd i nesten all middag vi lager, samt det går med mye i tomatsauser, yoghurt eller rømmedressinger og kryddersalt. Vi napper også opp hvitløk tidlig på våren og spiser fersk, da er den mild i smaken og kan spises som vårløk. Nydelig på grillen!

Har du egne fedd er det lurt å plukke ut de største og fineste som settefedd, da er du tryggest på at det ikke blir med noen sykdommer med. 

Enkel å lagre

Hvitløk er en av de enkleste grødene å bli selvforsynt på, nettopp fordi den er så lett å lagre. Man lar den tørke godt, så er det bare å oppbevare den luftig i en trådkurv eller lignende på kjøkkenet. Der holder den seg til du kan høste av neste års hvitløk. Jeg pleier å lage en hvitløksflette som er både dekorativ og funksjonell.

/Maria Berg Hestad 8.oktober 2017

Reklamer

3 kommentarer om “Bli selvforsynt på hvitløk! 

Legg til din

  1. Dette passet bra for meg å lese nå, jeg får snart hvitløksfedd i posten fra en som har en veldig god sort. Jeg har aldri dyrket hvitløk før, og planlegger å sette de 25 feddene jeg får i drivhuset. Jeg er redd det er for vått heri hagen, i tillegg har vi jordrotter og rådyr så det holder. Takk for tips.

    Liker

  2. Et informativt og godt skrevet innlegg. Kom litt for seint siden jeg plantet hvitløk i september og den er nå 10 cm høy. Så da er det vel bare å plante litt flere. Den andre tabben jeg kanskje har gjort er å plante løk kjøpt på butikken. At vårt lokale hagesenter ikke har setteløk nå er jo litt trist. Manglende fagkunnskap ? Dette er kanskje en sak for hagelaget?

    Liker

  3. Bra tips om hvitløksdyrking! Ville bare nevne at akkurat det med å foredle og tilpasse hvitløken til ens egen hage ikke fungerer sånn du sier her. Ved vegetativ formering (settehvitløk/ settepoteter/stiklinger etc. ) vil den nye planta være genetisk identisk til utgangspunktet. Det må frøformering til for å få krysninger og gradvis tilpasning. Tilfeldige mutasjoner skjer jo, men alt for sjeldent til at det har noen praktisk innvirkning på dette. Den eneste tilpasninga som kan skje er om man starter med genetisk mangfold i settematerialet, da kan man velge den genetiske»linjen» som trives best. Men det er altså to forskellige ting. Men super artikkel og super blogg altså! Stor inspirajon! Mvh Inger. 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: