Jorddekke

Skulle du ønske du hadde ett triks som gjorde at du slapp å luke, vanne, gjødsle og grave? Det finnes! Det kalles jorddekke!

Jorddekke er det trikset i min kjøkkehage som er helt avgjørende for at jeg i heletatt skal greie å vedlikeholde den store flaten på 300 kvm. Ved å dekke et tykt lag med organisk materiale på jorden, spiller jeg på lag med naturen, for bar jord er ikke naturlig. Naturen vil alltid forsøke å dekke jorden, enten med organisk avfall eller ugress. Da velger jeg det første, for å slippe det andre. Men det er flere fordeler, faktisk så mange at alt annet blir uvesentlig til sammenligning.

1. Ugress
: når jorden blir gjemt under dekket, vil ugressfrø som kommer dalende fra himmelen eller fra annet hold, ikke finne jord å spire i. Ugressfrø som allerede ligger i jorden, under dekket, vil heller ikke spire, fordi de ikke får tilstrekkelig lys. Jeg slipper dermed å luke!

2.Vann: jeg pleier å vanne jorden ordentlig før jeg dekker den på våren. Da blir vannet på en måte forseglet under dekket. Avdunstingen fra jorden blir tilnærmet null, og jorden holder på vannet mye lengere. Jeg har f.eks ikke vært nødt til å vanne tomatene i drivhustunnellen på 14 dager, selv om det har vært tidvis veldig varmt.  Dekket av høy er knusktørt, men under er jorden fuktig og fin, og tomatene får det de trenger.

3.Temperatur: dekket fungerer som en dyne som utligner temperaturforskjellene, det blir ikke så varmt på dagen og ikke så kaldt på natten. Plantene liker jevn temperatur rundt føttene.

4. og 5. Meitemarken gjødsler og graver for meg: dekket er mat til meitemarken. Den graver ganger opp til maten sin, og lufter jorden på veien, slik at jeg slipper å grave. Så graver den seg ned og bæsjer ren gjødsel nede i jorden, akkurat hvor plantene trenger det. Meitemarken opererer i ett sjikt på 60 cm. Jeg trenger ikke gjødsle og jeg trenger ikke grave.

6.Gjødsel: Gress og høy inneholder mye nitrogen og har en direkte gjødslende effekt uten meitemarkens innblanding. Derfor får jeg en umiddelbar og en langtidseffekt av å legge på jorddekke.

Men snegler da? 

Men blir det ikke flere snegler av dette, lurer du kanskje? Både ja og nei. De kan gjemme seg under dekket, der hvor det er mørkt og fuktig. Men gjemme seg gjør de også i sprekker i jorden når den tørker ut og sprekker opp, og spesielt mellom karm og jord i f.eks pallekarmer. Jeg opplever ikke at det blir større skader på plantene der hvor jeg markdekker, enn der jeg har bar jord. Snarere tvert imot. Plantene har det så bra der hvor de har markdekke, at de blir robust og sterke nok til å motstå ett angrep. Det er ikke alltid tilfelle for planter som skranter litt, og skranter gjør de oftere der hvor jeg ikke har jorddekke – fordi jeg ikke greier å følge opp med nok vanning, gjødsling og luking. Dette er rett og slett utrolig arbeidsbesparende, og da har jeg frigjort tid til å evt. følge litt ekstra med snegler som måtte true. Gress og høy får en beige tørr overflate når det tørker, som gjør det veldig enkelt å se de brune slimslaskene når de er på ferde, fordi de blir så mørk på den lyse overflaten. Så da er det bare å plukke de bort. Det er verre å oppdage de på bar jord. I tillegg blir fukten bevart under dekket, slik at jeg slipper å vanne så ofte – som gjør forholdene vanskeligere for sneglene å bevege seg i kjøkkenhagen, på bare tørre overflater.

Forkultivering

Men de fleste grønnsaker lykkes jeg ikke med å så direkte på friland. De er så ømfintlige på spirestadiet. Jeg prioriterer derfor å forkultivere planter, slik at de har vokst seg litt store før jeg setter de ut på friland, da tåler de bedre ett besøk av snegler. Det synes jeg fungerer best for meg. Det er enklere å følge med og passe på frøsodder når de er komprimert til noen få, istedenfor noen hundre kvadratmeter. Etter at jeg har plantet ut så må jeg følge med, jeg går en plukkerunde hver kveld nå på forsommeren. Det tar ikke mer enn 10 min. Da klarer jeg å avverge den store skaden. Når plantene får vokst seg større klarer de seg bedre på egenhånd.

Slik gjør du:

Luk bedet du vil dekke, vann jorden godt. Rotugress kveles med aviser. Så begynner du å dekke med gress el.l. Det bør være ett tykt lag, minimum 5 cm for at det skal gi de fordelene jeg nevner. Nå kan du plante ut planter ved å lage ett hull i dekket nok til at du får til å knø ned planten. Dekk ikke helt inn til plantens stamme, men la det være litt luft. Det er enklere å plante i ett bed som er dekt, enn å dekke ett bed som først er plantet, men noen ganger må man det også.

Kilde til jord og gjødsel

Kort oppsummert så hjelper dette meg så jeg slipper å grave, vanne, luke og gjødsle så mye som jeg måtta ha gjort om jeg hadde bar jord. I tillegg til bokashi og gjødselvann, er dette den eneste gjødselkilden og kilde til jord vi benytter for å dyrke alle grønnsakene vår familie har behov for i store deler av året. For å få nok materiale henter jeg skadede siloballer hos stallen, får gress hos naboer og henter tang og løv på hhv.strand og skoleplass. Det tar ikke så mye tid, ikke mer tid enn å dra på hagesenter å kjøpe pose på pose med kjøpajord. Det er utrolig arbeidsbesparende. Dette er den viktigste detaljen som gjør at jeg klarer å dyrke så mye grønnsaker, i tillegg til jobb, tre barn og ett hus i rehabiliteringfasen, samtidig som jeg har ett forholdsvis godt forhold til min samboer! Det fungerer også fint i staudehager og rundt bærbusker og frukttrær. Dette må du bare begynne med! Hepp hepp!

19 thoughts on “Jorddekke

  1. Så god forklaring! Så du dekker alltid med aviser først? Hvor mange sider/lag?

  2. Veldig inspirerende blogg! Lurer på om plenklipp m tildels hyppige innslag av løvetann, mose etc greit å bruke som jorddekke?

    1. Jeg bruker alt, inkl.løvetann klipp med frø (men ikke røtter før de er tørket). Jorden blir full med ugressfrø, men det er ikke noe problem så lenge man fortsetter å dekke! Løvetannfrø daler jo fra himmelen og blir uansett ett problem der en har bar jord.

  3. For en utrolig fin og hjelpsom blogg du har! 🙂 Jeg lurer på hva du gjør med jorddekket til høsten og/eller til våren når du skal starte på nytt igjen? Blander du det nedi jorda igjen bare, også legger nytt på toppen?

    1. Jeg forsøker å grave minst mulig i jorden, men om jeg vil så eller plante i jorden tidlig på sesongen, kan jeg rake det litt til siden så telen slipper fortere og det blir mulig å så også. Men i hovedsak blir det liggende der det har vært, det er minst arbeid, så legger jeg nytt på toppen, det er ikke noen problem når man planter i bedet istedenfor å så.

  4. Takk for inspirasjon! Kan man legge plenklipp rundt peoner og roser? For å gi næring/slippe å luke?

  5. Suverent! Lurer på om du kan fortelje kva dei nydelege, lilla blomane inntil husveggen på det øvste bildet heiter?

  6. Tror du det går bra å bruke fersk sauetalle som jorddekke, eller vil det bli for sterk gjødsling?

    1. Hvilket strø er det i talla? Spon eller mykere materiale? Er det mye eller lite kompostere? Jeg har aldri brukt det selv som jorddekke, men prøv det til næringskrevende vekster. Tomat og squash tror jeg vil tåle det. Jeg ville bygd et bed av det, gjerne rett på plena og planter squash, tomater og gresskar rett i dette. Tror det blir kanon. Vokser det dårlig er det bare å begynne å tisse på haugen 😉

      1. Takk for svar!
        Det er mest grovt høy og litt spon. Det har vært god varmgang i det, så litt kompostert er det nok. Supert hvis den kan gjøre nytten i kjøkkenhagen mens den komposterer ferdig ☺️

Comments are closed.

Powered by WordPress.com.

Up ↑

%d bloggers like this: